– Krenkende ytringer mot minoriteter bør tillates

Én av fire spurte i Fritt Ord-undersøkelsen sier man kan ytre rasistiske meninger i offentligheten så lenge man ikke kommer med voldsoppfordring.
Foto: Stephanie Miller
Et klart flertall i befolkningen mener det bør være rom for offentlige ytringer som enkeltgrupper kan oppleve som krenkende, viser ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning.
813Shares

Funn i en ny spørreundersøkelse om ytringsfrihet som forskere fra Institutt for samfunnsforskning har gjort på oppdrag for Fritt Ord viser blant annet:

  • Et klart flertall av befolkningen i Norge mener det bør være rom for ytringer i offentligheten som ulike grupper kan oppfatte som krenkende. Dette gjelder også ytringer rettet mot minoritetsgrupper som LHBT-personer og muslimer.
  • Om lag tre av ti svarer at det politiske klimaet i Norge gjør det vanskelig for dem å si hva de mener.
  • 13 prosent mener media ikke bør publisere karikaturtegninger som noen kan oppleve som krenkende, mens 37 prosent sier at mediene bør være restriktive med slik publisering.

Analysene er basert på undersøkelser gjennomført høsten 2020 og høsten 2015, med om lag 2.000 respondenter i hver runde.

– Undersøkelsen gir en bedre forståelse av hvilke grenser befolkningen setter for hva som er akseptable ytringer, hvordan de opplever sin egen ytringsfrihet og i hvor stor grad ulike grupper har erfart netthets, sier forsker Kjersti Thorbjørnsrud, som har gjennomført undersøkelsen sammen med kollegene Audun Fladmoe, Dag Wollebæk og Kari Steen-Johnsen.

Kvinner mer negative

Sammenlignet med 2015 aksepterer alle befolkningsgrupper i undersøkelsen i mindre grad ytringer som kan oppleves som krenkende, men det er forskjeller knyttet til kjønn, alder og politisk ståsted.

  • Kvinner aksepterer også i mindre grad enn menn ytringer som kan oppleves som krenkende. Færre kvinner enn menn aksepterer ytringer som kan oppleves som krenkende. Kjønnsforskjellene er blitt større siden 2015.
  • I 2015 var andelen som ikke aksepterte krenkende ytringer klart størst blant de eldste. I 2020 er unge og middelaldrende blitt mer skeptiske og aldersforskjellene blitt mindre.

Greit med rasistiske meninger

  • Én av fire mener at det bør være greit å ytre rasistiske meninger i offentligheten så lenge man ikke oppfordrer til vold.
  • I overkant av en tredel av de spurte svarer at ytringer som håner religion bør være tillatt, mens nesten dobbelt så mange mener det bør være tillatt med ytringer som kritiserer religion.
  • 11 prosent mener at ytringer som politikere kan oppleve som krenkende ikke kan aksepteres, enten ytringen faller privat eller i offentligheten. Nesten tre ganger så mange – 30 prosent – mener slike ytringer ikke er akseptable dersom de er rettet mot LHBT-personer.
  • 26 prosent sier at de har opplevd ubehagelige eller nedlatende kommentarer etter å ha ytret seg, mens fem prosent oppgir at de har mottatt trusler. Blant unge under 30 år sier nesten 40 prosent at de har observert andre motta trusler, mens fem prosent av dem over 60 år svarer det samme

– Sammenlignet med 2015 ser vi at andelen som sier at de selv har vært utsatt for ubehagelige kommentarer eller trusler er omtrent uendret, mens det er en økning i andelen som har sett andre bli utsatt for dette, sier Audun Fladmoe.

Sosiale sanksjoner for hatytringer

Undersøkelsen spurte også om hvilke konsekvenser en hatefull ytring burde få. Respondentene fikk presentert en kort tekst som beskrev et scenario hvor en person i sosiale medier kommer med en ytring som er dømt etter loven om hatefulle ytringer. Svarene varierte imidlertid tilfeldig mellom de ulike respondentene med tanke på hvilket kjønn og yrke avsenderen i scenariet har og hvilken gruppe den hatefulle ytringen er rettet mot.

57 % mente at ytringen bør straffes med sosiale reaksjoner og 52 % mente avsender burde utestenges fra Facebook.

33 % mente avsenderen burde miste jobben.

21 % mente avsender burde få bot og 7 % ville gi fengselsstraff.