Innvandrere deltar mindre i frivilligheten

Personer fra Polen skårer lavest på deltakelse i frivillig arbeid, viser en ny rapport fra forskningsinstituttet NORCE. Ressurssenteret i Caritas kjenner seg ikke igjen i konklusjonen.
Foto:flickr.com
Innvandrerbefolkningen deltar i mindre grad i frivillig arbeid sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Hvor mye innvandrere engasjerer seg varierer med landbakgrunn.
232Shares

Jo mer som kreves av innsats og jo mer formelt engasjementet er, jo mindre er deltakelsen, viser en ny NORCE-rapport som oppsummerer forskning om sivilsamfunn og integrering i Norge. 

Deltar mest og minst

Når det gjelder barn av innvandrere og deres organisasjonsdeltakelse tyder forskningen på at det er større forskjeller blant unge med innvandrerbakgrunn enn i majoritetsbefolkningen. Men det kommer også an på hvilken verdensdel foreldrene har innvandret fra, heter det i rapporten. Ungdom med foreldre fra Øst-Europa og Asia har lavere deltakelse enn annen ungdom, mens ungdom med foreldre fra Afrika deltar minst like ofte som ungdom uten innvandrerbakgrunn.

Religiøse organisasjoner

Ivar Eimhjellen
Foto : NORCE

– Det er viktig å påpeke at det er stor variasjon mellom landene i de ulike verdensdelene, sier NORCE-forsker Ivar Eimhjellen.

– Ungdom med bakgrunn fra Afrika er generelt mye mer aktive i religiøse organisasjoner enn andre – og dette gir delvis en forklaring på overrepresentasjonen.

Personer med bakgrunn fra Polen skal ifølge rapporten ha særlig lav deltakelse i frivillig arbeid.

Kjenner seg ikke igjen

Leder av Caritas´ ressurssenter for arbeidsinnvandrere i Norge, Anna-Sofie Ekendal, kjenner seg ikke igjen i at polske sjelden deltar i frivillig arbeid.Hun forteller at flere av dem jobber frivillig på ressurssenteret som likemenn, det vil si at de informerer nyankomne om det norske systemet.

Anna-Sofie Ekendal
Foto : Caritas

– Og dette gjør de etter egen arbeidstid, sier hun. – Ressurssenteret er helt avhengig av likemenn for å lykkes.

Arbeidstakernes rettigheter

Som eksempel trekker hun frem at 48  polsktalende meldte seg som frivillig da Caritas Norge i februar søkte etter personer som kunne holde informasjonsforedrag på polsk om rettighetene i arbeidslivet.

– Vår erfaring er at de polske stiller opp når det er noe som gir mening for dem å være med på, når det er et tema som er viktig for dem. Og de er opptatt av og engasjerte i kampen mot utnyttelse av arbeidstakere,  sier hun.

– Behøver ikke være motsetning

– Det er for så vidt oppløftende å høre om Caritas sine erfaringer med polske frivillige. Da har vi et godt utgangspunkt for rekruttering av informanter til en eventuell kvalitativ studie, repliserer NORCE-forsker Ivar Eimhjellen. Han mener det ikke nødvendigvis behøver å være en motsetning til funnene i forskningsrapporten og Caritas´erfaringer.

– Svarer sjelden på undersøkelser

– Vi nevner jo for eksempel engasjement knyttet til den katolske kirken som en sentral arena for politisk engasjement. Likevel, i statistisk forstand ser polsk engasjement ut til å være et relativt lite fenomen sammenliknet med andre landgrupper. Vi får imidlertid i liten grad utforsket dette gjennom statistikk siden polske sjelden svarer på spørreundersøkelser.

Eimhjellen forklarer at forskerne har tatt utgangspunkt i tidligere studier på polakkenes engasjement.

– Vi er åpne for å lære mer om dette og ønsker å gjøre nye kvalitative studier på temaet, sier han.

Barrierer for frivillighet

Dårlig økonomi, svake norskkunnskaper, kort botid, uklare forventninger og kompetanse om dugnadskultur er noen av de barrierene for frivillighet som innvandrerne møter, heter det videre i rapporten fra forskningsinstituttet. Kvinner, lavt utdannede, eldre og de som behersker norsk dårlig, skal også ha også en lavere sannsynlighet for å delta som frivillig. For en person som er ny i landet kan frivillig arbeid gi tilgang til kunnskap, arbeidserfaring og sosiale nettverk. Manglende sosiale nettverk kan begrense tilgang til viktig informasjon.