Tatiana rapporterte om forskjellsbehandling i jobbintervju

Med en styrket og konkretisert plikt til å arbeide med likestilling og ikke-diskriminering, må ledere og beslutningstakere ta tak i systematiske skjevheter, forhindre diskriminering som det er vanskelig å påvise i enkelttilfeller, og forhindre diskriminering i fremtiden.
Foto: Scanstockphoto
En del innvandrere velger bevisst å holde sin etniske opprinnelse skjult når de søker jobb. Noen bytter navn eller unngår å fortelle hvor de kommer fra.
159Shares

Pandemien har sendt mange permitterte, og særlig innvandrere, ut på jobbjakt. En av dem, som vi har valgt å anonymisere og kalle Tatiana, var heldig og ble innkalt til jobbintervju. På forhånd ble hun informert om at det skulle være et gruppeintervju. Etter en individuell oppgave ble kandidatene bedt om å presentere seg selv. Tatiana valgte å fortelle åpent om bakgrunnen sin fra Russland på en måte som overrasket intervjueren.

– I ettertid ser jeg at det jeg sa var dumt. Jeg burde ha formulert meg annerledes, sier hun.

Siden Tatiana har et norskklingende etternavn med hele sin høyere utdannelse fra Norge på CV’en, kunne reaksjonen til intervjueren tolkes dit hen at det var en fordom rettet mot hennes etnisitet. Mistanken og ubehaget vokste da den etniske norske kvinnen fikk spørsmål om arbeidssituasjoner som krevde refleksjon, mens hun fikk spørsmål om hun ville hilse på kollegene om morgenen. På grunn av den klare forskjellsbehandlingen bestemte Tatiana seg for å rapportere om hendelsen til ledelsen i foretaket.

– Jeg gjorde det fordi jeg følte meg urettferdig behandlet. Det var både skummelt og ubehagelig å gå inn i konflikten, forteller Tatiana.

Tilbud om nytt intervju

Den potensielle arbeidsgiveren tok episoden på alvor. De forklarte seg klart og tydelig om hva som hadde gått galt fra deres side under intervjuet. Tatiana fikk også tilbud om å stille på nytt intervju til en annen relevant stilling i foretaket.

– Jeg orket ikke å ta saken videre. Det gikk utover søvnen og jeg fikk vondt i hele meg når jeg tenkte på det. Så jeg trakk hele søknaden min, forklarer Tatiana.

Verken Tatiana eller andre russere hun kjenner, pleier å fortelle om sin etniske opprinnelse.

– Jeg og mange andre har merket at det bare slår negativt tilbake på oss ved en senere anledning. Så det er et tema jeg prøver å unngå, forklarer hun.

Kjent problemstilling

Historien om Tatiana er ikke unik. Diskriminering i ansettelsesprosesser på grunn av etnisk opprinnelse forekommer oftere enn tallene indikerer og her er trolig mørketallet stort. 97 av 128 saker innen arbeidsliv Diskrimineringsnemda hadde oppe i fjoråret, handlet om diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse.

Seniorrådgiver Lars Kolberg i Likestilling – og Diskrimeringsombudet er kjent med problemstillingene som kan oppstå i ansettelsesprosesser.

– Derfor er det viktig å tenke på forebygging fremfor reparasjon. Det er ubehagelig å stå i en konflikt for begge parter. Nettopp fordi det fort blir en jakt på syndebukker. Det er viktig å rette denne problemstillingen inn mot det strukturelle, uttaler han.

Skal være plass til alle

Kolberg viser til at aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) ble skjerpet 1. januar 2020. Alle arbeidsgivere har plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Ansvaret for sørge for at det er plass til alle i arbeidslivet ligger hos arbeidsgiver, ikke enkeltindividet. Det er lovpålagt med en fire-stegs arbeidsmetode for virksomheter med flere enn 50 ansatte. Arbeidet med å hindre diskriminering må dokumenteres. Ved brudd på ARP kan arbeidsgivere få tvangsmulkt.

– Merket en holdningsendring

– Vi har merket en slags holdningsendring i samfunnet. Flere aktører ser ut til å være mer bevisst på problemstillinger rundt diskriminering nå enn tidligere uten at jeg vil påstå at vi er i mål. I jobbsøkerprosessen kan det være mange grunner til at man ikke får en jobb. Men hvis det er slik at mange i samfunnet går utifra at de ikke får jobben på grunn av navnet eller etnisiteten sin, hva sier det om samfunnet vårt, enten det skulle være riktig eller galt? spør Lars Kolberg retorisk.

Han legger til at det er viktig at flere melder fra om de mener seg utsatt for forskjellsbehandling.

– På den måten kan vi hindre store mørketall og samtidig jobbe målrettet, sier han.