Foto: Scanstockphoto
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
Innstillingene kom som forslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim og Siv Jensen om en bærekraftig politikk for innvilgelse av nye statsborgerskap.
Et av forslagene handler om å øke kravet til oppholdstid til åtte år etter hovedregelen, som “skal bidra til å sikre at de som blir norske borgere har en tilstrekkelig tilknytning til Norge”.
– I høringsnotatet fra 2017 foreslo Justis- og beredskapsdepartementet å øke kravet til oppholdstid i hovedregelen om erverv av norsk statsborgerskap fra syv til ti år. Mange høringsinstanser er svært kritiske til forslaget og mener at et oppholdstidskrav på ti år er for høyt. Flere påpeker også at en slik økning vil kunne ha negativ effekt på integreringen. På bakgrunn av høringsinnspillene, et ønske om å sikre at de som blir norske statsborgere har en tilstrekkelig tilknytning til Norge og et uttalt ønske i regjeringsplattformen om at det norske statsborgerskapet skal henge høyt, foreslår departementet i proposisjonen å heve kravet til oppholdstid til åtte år ved søknad om statsborgerskap.
Unntak for flyktninger
Samtidig foreslås et unntak, slik at krav om syv års oppholdstid videreføres for flyktninger. Videre foreslås det å innføre et unntak for søkere med inntekt over et visst nivå. For disse skal det stilles krav om seks års opphold i Norge.
Regjeringen foreslår også å innføre et unntak for søkere som har en inntekt over 3G, altså vel 300.000 kroner. Denne gruppen behøver bare seks års opphold i Norge før de kan søke. Her skal også trygd regnes med i inntektsgrunnlaget, går det fram av forslaget. Formålet er å øke arbeidsdeltakelsen blant innvandrere.
Utfordrer tilhørighet
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, er kritisk til kravene, som han sier bygger høyere barrierer mot inkludering i det demokratiske fellesskap.
– Vi ser dette som prinsipielt betenkelig. Dette handler blant annet om retten til å stemme i stortingsvalg, og det er svært spesielt at dette igjen skal knyttes til inntekt, slik det var for arbeidere på 1800-tallet. Dette er en tilnærming vi burde ha lagt bak oss. Særlig sosialdemokratisk er det heller ikke.
Når man har bodd her i sju år, er det stort sett her man hører hjemme, legger han til.
– Her er det ingen midlertidighet, men tilhørighet og framtid. Statsborgerskap og pass er det endelige symbolet på sen tilhørigheten, og også det som gir statens beskyttelse i noen situasjoner, spesielt når man er i utlandet. Statsborgerskapet bør henge høyt, men ikke så høyt at det blir ekskluderende.
Lite integreringsfremmede
– Hvilke signaler sender en slik krav-innstramming?
– De som primært vil oppleve en litt høyere terskel for statsborgerskap, er dem som allerede sliter mest med utenforskap. Det er kanskje å regne som god Frp-politikk, men det er ikke god integreringspolitikk. Samtidig er de praktiske konsekvensene såpass små at det viktigste nok blir det negative signalet som sendes.
Opplegget man har hatt frem til nå, med ulike kriterier og terskler er unødig kompliserende, mener han.
– Hvorfor har det i mange år vært tenkt at man har tilknytning nok til Norge etter sju år, mens det nå tenkes at tilknytningen først er god nok etter åtte år? Det eneste som har forandret seg, er at man politisk nå om dagen tenker mer i retning av krav enn av inkludering. Synet på at det er bra å gjøre det strengere, synes å ligge i bunnen, som en forutgående konklusjon.
Utrop har forsøkt å komme i kontakt med Helgheim, uten å lykkes.
FAKTA
I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:
-
e) Søkeren har til sammen åtte års opphold i riket i løpet av de siste elleve årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnet i åtteårsperioden, jf. sjette ledd,
For søkere som på søknadstidspunktet har hatt tilstrekkelig inntekt det siste året med fastsatt skatteoppgjør, gjelder ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav e. Dersom det er til gunst for søkeren, skal skatteoppgjør fastsatt mellom søknadstidspunktet og vedtakstidspunktet legges til grunn for beregningen.
I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid gjøres følgende endringer:
Retten og plikten til opplæring for en deltager med oppholdstillatelse som nevnt i § 27 gjelder til deltageren har nådd et minimumsnivå i norsk etter § 31, men likevel ikke lenger enn tre år med tillegg av godkjent permisjon. En deltager som minimum har utdanning på videregående nivå fra før, har ikke rett eller plikt til opplæring i lenger enn 18 måneder med tillegg av godkjent permisjon.
Plikten til opplæring for en deltager med oppholdstillatelse som nevnt i § 28 gjelder til deltageren har nådd et minimumsnivå i norsk etter § 31 eller til gjennomførte 225 timer norskopplæring.
Deltagere med oppholdstillatelse som nevnt i §§ 27 og 28 skal gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap. Opplæringen skal gjennomføres på et språk deltageren forstår. Opplæringen skal gjennomføres innen ett år etter at retten og plikten inntrådte etter § 26 andre ledd eller plikten inntrådte etter § 26 fjerde ledd.
