Stortinget sier fortsatt ja til EUs asylpakt

Et flertall av folkevalgte sier nei til Frps forslag om å skrote EUs asylpakt.
Mandag 31.mai behandlet Stortinget Fremskrittspartiets forslag om å skrote EUs asylpakt. Samtlige partiet utenom FrP sa nei å skrote.
114Shares

Forslaget bygger blant annet på å etablere en ny felleseuropeisk solidaritetsmekanisme, som blant annet baserer seg på å transportere migranter fra pressområder, typisk Hellas og Italia, til Norge og andre europeiske land for å behandle asylsøknadene.

Representantforslag kom fra Frp-representantene Jon Engen-Helgheim og Christian Tybring-Gjedde, og ville sikre norsk råderett over egen innvandringspolitikk.

SV: Nærområdene tar imot flesteparten

Ifølge en innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen viste komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet at et sterkere europeisk samarbeid bør innebære at alle europeiske land også tar et større ansvar for å ta imotflyktninger gjennom FNs kvotesystem. En eventuell avtale må også gi landene som deltar, forutsigbarhet ogbedre muligheter for å ha nasjonal kontroll på det totaleinnvandringstallet fremover i tid, og den må innebæreen betydelig styrking og samordning av returarbeidetpå europeisk nivå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viste til at det er rekordmange mennesker på flukt i verden, men at få asylsøkere kommer til Norge. Dette medlem understreker at det er nærområdene som tar imot flest flyktninger og som har den største belastningen.

Skuffet over utfallet

FrPs innvandringspolitiske talsmann, Jon Helgheim, er skuffet over Stortingets nei til å skrote asylpakten.

– EUs nye asylpakt løser ingen av problemene knyttet til migrasjon i Europa. Snarere tvert imot foreslår EU bare å forsterke en allerede mislykket politikk. Dette forslaget vil bare bidra til at flere migranter får hjelp av menneskesmuglere til å legge ut på en livsfarlig ferd over Middelhavet, fordi de øyner håp om et bedre liv i Europa. En slik kynisk tilnærming, der man i praksis oppfordrer mennesker til å risikere livet i søken etter et bedre liv, gir nå Stortinget en fornyet velsignelse til, sier han til frp.no.

Vil holde seg til internasjonale regler

I et vedlegg skriver justisminister Monica Mæland at Norge er forpliktet til a gi beskyttelse til personer pa flukt, og at dagens asylsystem ivaretar både rettssikkerhet og myndighetenes behov for a undersøke om vilkårene for asyl er oppfylt.

– Noen land, som Danmark og Storbritannia, vurderer en løsning som innebærer at asylsøkere oppholder seg utenfor landet mens asylsaknaden vurderes. Disse landene må likevel også sørge for at asylsøknadene blir vurdert og behandlet i tråd med internasjonale konvensjoner de er bundet av.

Videre fremhever hun:

– Løsninger på utfordringer ved dagens asylsystem ma søkes i samarbeid med andre land, og det følger av Granavolden-plattformen at regjeringen vil «bidra til å forebygge konflikter og behov for migrasjon gjennom sterk internasjonal innsats, og koble Norge sterkere pa de europeiske prosessene for et felles europeisk system som ogsa kan innebmre etablering av felles asylsentre utenfor EU og styrking ay Schengen-landenes yttergrense». Jeg er sikker på at de beste løsningene er de som utvikles i felleskap og dialog mellom ansvarlige partnere, der alle parter kan bidra med innsikt og gode nasjonale erfaringer.

FAKTA

Om EUs asylpakt

Europakommisjonen la 23. september 2020 fram sitt forslag til en Ny pakt for migrasjon og asyl. Forslaget er omfattende og er basert på tre pilarer; styrket samarbeid med tredjeland, styrkete prosedyrer ved EUs yttergrenser og en ny mekanisme for solidaritet og omfordeling av ansvar innad i Europa.

Samarbeidet med tredjeland sikter mot å forebygge migrasjonspress mot EUs yttergrenser og legge til rette for retur av migranter uten rett til opphold. Migrasjon skal være en del av de bilaterale relasjonene med disse landene, og partnerskapene støttes finansielt ved at deler av EUs felles bistandsbudsjett avsettes til migrasjonsformål. Likeledes skal man ta i bruk virkemidler fra en lang rekke politikkområder, deriblant for utvikling, sikkerhet, handel og visum.

Solidaritetsmekanismen foreslås å være obligatorisk, men fleksibel for medlemslandene. Den foreslås utløst når et land opplever stort press på sitt asylsystem, når det er i en krisesituasjon og ved ilandsetting av migranter som er reddet til havs. I slike situasjoner skal alle andre medlemsland bidra, ved å overta ansvaret for asylsøkere (relokalisering), ved å bistå med å sørge for at asylsøkere som får avslag i landet under press blir returnert eller ved å bidra til å styrke migrasjonsforvaltningen i landet under press. Bidragene fra andre medlemsland skal i første omgang være frivillige, men dersom de samlete frivillige bidragene ikke er tilstrekkelige, kan bidrag pålegges.

(kilde: Justis- og beredskapsdepartementet)