Småkommunene må gi flyktninger et hjem

Ordfører i Lærdal, Jan Geir Solheim, er en av de som tar imot flere flykninger til sin kommune enn de er bedt om.
Foto: Pressefoto Lærdal kommune
3000 av 11000 flyktninger som skal bosettes i norske kommuner neste år, har ennå ikke fått tildelt bolig.
0Shares

11.000 flyktninger skal bosettes i 428 kommuner. Bare fire av kommunene er villige til å ta imot flere flyktninger enn de er bedt om. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber derfor for første gang de 48 minste kommunene om hjelp, ifølge Nationen.

Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi), som har ansvaret for å finne bosted til alle som får oppholdstillatelse i Norge, ber samtlige kommuner ta imot flyktninger neste år. Det inkluderer de 48 kommunene som ikke har kunnet tilby et godt nok introduksjonskurs til at de har kunnet ta imot flyktninger før.

Stort behov
Antallet som skal bosettes neste år er det høyeste siden 1994. Om lag 100 kommuner har sagt ja til å bosette alle IMDi ber dem om, mens åtte har sagt nei. Resten bosetter færre enn de blir bedt om.

– Behovet er særskilt høyt for neste år, vi skal bosette 10.800 personer i 2014. Vi mangler fortsatt boliger til over 3000 personer. Vi går derfor nå ut med en konkret anmodning også til de resterende 48 kommunene, sier Bjørn Holden, assisterende direktør i IMDi, til Nationen.

Et samfunnsansvar
Av alle landets 428 kommuner er det fra før bare fire småkommuner som har sagt seg villig til å ta imot flere personer enn det Imdi ba dem om: Vågå i Oppland og Eid, Stryn og Lærdal i Sogn og Fjordane.

I Stryn tar de imot 75 flyktninger de neste tre årene. Det er 15 mer enn de er bedt om.

– Det har blitt viktig for oss å ta et samfunnsansvar. Når myndighetene har gitt oppholdstillatelse, må vi ta et felles ansvar for å bosette dem, sier ordfører i Stryn, Sven Flo (H). Han mener det skapes en skjevfordeling på landsbasis når kommuner sier nei til å bosette flyktninger.

– Hvis alle kommuner tok sin lille skjerv, ville kanskje problemstillinger knyttet til etablering av asylmottak i kommuner som strengt tatt ikke er i stand til å håndtere mottak, forsvinne i stor grad. Konsekvensen av et mottak i en liten kommune kan bli større enn konsekvensene av å måtte bosette flyktninger, legger han til.

Tar ansvar
Eid og Lærdal skal bosette henholdsvis 40 og 15 flere flyktninger enn de er bedt om. I Lærdal har de ikke bosatt en eneste flyktning før.

– Vi har dårlig samvittighet for at vi ikke har tatt imot noen flyktninger før, og nå har vi lyst til å vise vilje, sier ordfører Jan Geir Solheim (Sp, bildet).

Han sier mangel på boliger og få ressurser har gjort bosetning vanskelig.

Fakta om bosetting

  • Å bosette flyktninger i distriktene har vært et politisk mål helt siden 1956. Da ble flyktninger fra Ungarn sendt med Hurtigruten og noen få satt av på hvert stopp oppover langs kysten.
  • IMDi ber hvert år kommuner om å bosette flyktninger. Kommunene bestemmer selv hvor mange de eventuelt ønsker å bosette.