Kristiansand kommune tar imot mindreårige flyktninger

Foto: Illustrasjon.
Foto: Illustrasjonsfoto: www.un.org
Først sa politikerne i Kristiansand nei fordi staten ikke tar hele regningen. Men til tross for at det koster kommuner 4,5 millioner kroner, sier flertallet nå ja. Nå oppfordrer Solveig Horne (Frp) kommunene til å ta imot flere flyktninger. 
0Shares
Avatar
Latest posts by Koubang Mbilase Enyam (see all)

– Vi må ta det ansvaret, selv om ikke alle kommuner gjør det, sier Hans Otto Lund, Høyres gruppeleder til NRK Sørlandet.

– Men vi kommer til å sende et tydelig signal til staten om at bevilgningene må opp, fortsetter Lund.

Biskop Stein Reinertsen ba forleden kommunen om å snu og ta ansvar i denne saken. Men Lund benekter at dette ble avgjørende.

– Nei, det var en utidig innblanding, her handler det om penger, da blir det snodig, sier Lund.

Handler om penger
Varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF) sier dette har vært en vanskelig sak.

 – Her handler det om en nasjonal dugnad for å få flere bosatt, men så gir ikke staten oss nok penger. Vi vil si klart ifra om at de må hive mer penger på bordet. Dette er et nasjonalt ansvar, sier Kristiansen, som bekrefter at det nå blir et solid politisk flertall for å si ja til de ti flyktningene.

Frp vil imidlertid stemme mot. Gruppeleder Tor S. Utsogn sier:

– Vi mener at Kristiansand har tatt imot mange flyktninger. Vi er tredjebest i landet, og femte største by. Det viktigste for oss er integreringen, at vi klarer å få det til på en god måte.

Oppvekststyret i Kristiansand diskuterer saken tirsdag kveld. Onsdag tar politikerne den endelige avgjørelsen i formannskapet.

Oppfordrer til å ta imot flyktninger
Barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) ønsker en løsning på problemstillingen. 

– Vi kan ikke stå inne for denne situasjonen, sier statsråd Horne til Vårt land.

Hun oppfordrer kommunene til å svare ja på forespørslene om å ta i mot flere flyktninger med oppholdstillatelse.

– Men får vi det ikke til på den måten, må vi vurdere å bruke litt tvang, sier Horne.

Hun er også åpen for å la flyktninger å selv velge hvor de vil bo, som i Sverige.

Mange av de som blir rammet av bosettingsvegringen er barn og unge. I dag bor det 911 barn som har fått oppholdstillatelse på asylmottak opplyser Utlendingsdirektoratet (UDI). Totalt venter over 5.000 flyktninger på bosetting.

– Barn som har fått opphold skal bo i en kommune, ikke på et asylmottak. Nå opplever altfor mange barn at livet står på vent, sier assisterende direktør i UDI Birgitte Lange.

Nye bosettingstiltak
Integrerings– og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sendte i april i fjor brev til kommunene og oppfordret dem til å  bosette flere i årene 2014-2016. Ved svarfristen som gikk ut i oktober hadde bare halvparten svart på brevet. Av de hadde halvparten vedtatt å bosette færre enn det IMDi ba om. Syv kommuner sa også nei til å ta i mot flyktninger. 

Vegringen fikk Horne til å sette sammen et statssekretærutvalg som skal vurdere nye bosettingstiltak. Samtidig gikk hun ut med en appell til landets kommuner om å ta en bosettingsduknad.

– Onsdag skal jeg ha et møte med IMDi for å få status på hvor mange nye kommunar som har sagt ja, forteller Horne.