Økonomisk krise tvinger cubanere på flukt

Kystvakten i USA melder om stadig flere cubanere som flykter sjøveien for et bedre liv.
Igjen flykter cubanere de drøyt 160 kilometerne over Florida-stredet til USA. Økonomisk krise drevet av pandemien driver dem til å foreta den farlige reisen.

I den lille byen Orlando Nodarse, 55 kilometer vest for hovedstaden Havanna, lever flere familier i uvisshet.

Zuleydis Elledias har ventet i to måneder på nyheter om sin ektemann og nevø, som forsvant da båten deres kantret mens de prøvde å komme seg til Florida.

– På grunn av pandemien mistet mannen min jobben. Mange arbeidsplasser stengte dørene, og han hadde vært hjemme i over et år. Hver gang han dro på jobb, ba de ham om å vente, sier Elledias.

Paret har en to år gammel sønn, noe som gjorde ektemannen desperat. Mange er i samme situasjon som ham.

Stanset flere hundre

Lovlige utveier er blitt kraftig innskrenket etter at Donald Trumps administrasjon stengte nesten alle tjenester ved det amerikanske konsulatet i Havanna. Det skjedde etter at en rekke ansatte ble mystisk syke, som USA mente kunne skyldes en form for lydangrep fra cubanske myndigheter. Dette nekter Cuba for.

Tidligere har USA delt ut over 20.000 visum i året. De fleste cubanere som vil få visum til USA nå, må til ambassader i andre land. De fleste har ikke råd til billetter med mindre utenlandske slektninger bistår, og uansett er det nesten umulig å reise på grunn av pandemien.

Den amerikanske kystvakten forteller at de har stanset 595 cubanere på havet siden 1. oktober 2020. Det er det høyeste tallet siden USA endret sin politikk i 2017. I sine siste dager som president kunngjorde Barack Obama at også cubanere som kommer seg i land, som regel skal utvises. Tidligere har USA gitt asyl til de cubanerne som får amerikansk jord under føttene, en politikk som ble kalt «wet feet, dry feet.»

Tallet er likevel svært lite. I 2016 ble nesten 5.400 cubanere stanset på havet. Store flyktningkriser oppsto også i 1980 og 1994-95, da cubanske myndigheter midlertidig oppga alle forsøk på å stanse slik utvandring. Titusenvis satte ut på svært kort tid, og tusener døde ute på havet.

Elledias venter både på svar om sin 45 år gamle ektemann og sin 22 år gamle nevø. De var blant en gruppe på 18 menn og to kvinner som satte ut 25. mai. Båten sank natten etter, overlevende ble hentet opp av den amerikanske kystvakten drøyt 29 kilometer sørvest for Key West i Florida. Søket varte i flere dager.

– Et eller annet skjedde, med strømmen eller noe slikt, båten veltet. Kystvakten hentet opp åtte mennesker i live, de fant to lik, og ti personer er savnet, sier Elledias.

Blant de overlevende var fire av Elledias’ søskenbarn. Noen av dem er allerede blitt sendt tilbake til Cuba.

Kriser fører til utvandring

Den cubanske historikeren Alina Bárbara López sier de to masseutvandringene i 1980 og 1994–95 stammet fra store kriser, og cubanske myndigheter åpnet grensene som en slags sikkerhetsventil da de var under stort sosialt press.

I 1980 veltet misfornøyde cubanere inn på utenlandske ambassader på jakt etter visum. Fidel Castro åpnet havnebyen Mariel for alle som ville forlate landet. 125.000 cubanere reiste nordover og skapte en politisk krise for den amerikanske presidenten Jimmy Carter.

Masseutvandringen på 1990-tallet stammet fra den enorme økonomiske krisen som fulgte da Sovjetunionen kollapset, og Cuba mistet sitt store eksportmarked og største bistandsyter. Titusenvis reiste ut på havet i alle mulige mer eller mindre sjøverdige farkoster. Mange omkom.

Siden da har Cuba undertegnet migrasjonsavtaler med Washington. Dermed er de fanget, sier López.

– Dermed er det et sterkere underliggende politisk grunnlag for denne krisen enn det har vært tidligere, sier López.

Cubanske myndigheter anerkjenner at de har en mulig migrantkrise foran seg. De mener imidlertid dette kan stanses dersom USAs nye president, Joe Biden, oppfyller et valgløfte om å droppe Trumps stramme sanksjoner og gjenoppta dialogen Obama begynte med. Trumps plan var å drive kommunistpartiet fra makten.

I Orlando Nodarse håper Zuleydas Elledias på et mirakel.

– Hvis noen som vurderte å krysse stredet, spurte meg, ville jeg bedt dem ikke gjøre det. Det er ikke trygt. Ingen penger i verden kan betale for den lidelsen vi går gjennom nå, sier hun.