Etterlyser psykologer i arbeidet med flyktninger

Terapeuter med minoritetsbakgrunn har både spesielle utfordringer og unike ressurser
Foto: Alex E. Proimos
Kommunepsykologer er en etterlengtet ressurs i arbeidet med flyktninger og asylsøkere, men er bare unntaksvis i posisjon til å bidra. I Tromsø kommune er det primært helsesøstrene Grete Bech og Anne Grete Kjoshaug som gjør jobben, og de vil mer enn gjerne ha en håndsrekning.
0Shares
Avatar
Latest posts by Koubang Mbilase Enyam (see all)

− Flyktninger er i en vanskelig livssituasjon. Dette er gjerne mennesker med angst– og depresjonslidelser. Mangelen på rask psykisk helsehjelp gjør at slike problemer i mange tilfeller utvikler seg til mer alvorlige lidelser.  Som ekstrabelastning kommer avmaktsfølelsen ved å befinne seg i en fremmed kultur og fattigdomsproblematikk, sier de til psykologiforeningen.no

Noen av de som skal hjelpes, teller blant de 20 000 torturoverlevere med fluktbakgrunn i Norge. Under en kommunepsykologsamling i Tønsberg i begynnelsen av april fortalte psykiater Sverre Varvin ved Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) at tortur ofte medfører et symptommønster preget av følelsesmessig og sosial isolasjon.

− Flesteparten av psykiske lidelser hos flyktninger er relatert til belastninger før, under og etter flukt, og dette må hjelpeapparatet ta på alvor, fortalte Varvin.

Han mener det er en viktig oppgave for psykologer og andre i førstelinjetjenesten å bistå flyktninger. Problematikken blir enda mer aktuell når Norge nå skal ta imot flyktninger fra Syria. 

Psykologenes rolle
Kommunepsykolog i Vågan kommune, Lene Sommerseth Hansen mener at kommunepsykologene bør ha en kompetansehevende rolle i arbeidet med flyktninger. 

− Kommunepsykologene kan gi faglig støtte og veiledning til de som allerede jobber miljøterapeutisk med gruppen. Det siste kan eksempelvis skje i form av psykoedukasjon; ved å lære bort hva traumer kan gjøre med et menneske: Hva skjer med kroppen, hvorfor har jeg vondt i hodet og i magen, hvorfor får jeg ikke sove? Det bidrar til at man skjønner seg selv bedre, får normalisert egne reaksjonsmønstre. I siste instans kan det gjøre flyktninger og asylsøkere mottakelige for mer omfattende behandling hvis det er det de trenger, sier Sommerseth Hansen til psykologiforeningen.no.