Ble truet etter kronikk

Begard Reza kaller kronikken sin for en solidaritetserklæring.
Foto: Reidar Engesbak
Sommerens hete debatt rundt Ytringsfrihetskommisjonen har hatt sin pris for Begard Reza. Samme dag kronikken hennes ble publisert i VG, ble hun truet på et åpent arrangement på Grønland. Politiet pågrep mannen kort tid etter.
588Shares

I et intervju med Klassekampen gjør Begard Reza status etter sine to famøse kronikker. Generalsekretæren i Salam beskriver seg selv som redd, men uten anger. Det avgåtte medlemmet av Ytringsfrihetskommisjonen sier hun er glad for støtten fra skeive, antirasister og feminister.

– Det koster så sykt mye å si ifra, og alle har ikke råd til det.

Det var på et arrangement i regi av Salam under Oslo Pride at hendelsen fant sted. Mange var vitner til at mannen truet henne og politiet fikk tatt mannen kort tid etter. Reza har levert inn politianmeldelse.

Kronikken som utløste stormen

Bråket startet da Reza publiserte en kronikk hvor hun forklarer hvorfor hun trekker seg fra den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen i VG datert 23. juni. I forkant hadde en rekke kunstnere trukket seg fra et innspillsmøte fordi “Sløseriombudsmannen” Are Søberg var invitert til å holde innlegg. I kronikken hevder hun at kommisjonen “slik er med på å hvitvaske noen av de groveste metodene til den nye, radikale høyresida”. Hun retter også kritikk mot kommisjonens invitasjoner til “rasister og hatpredikanter som selvfølgelige «eksperter» på ytringsfrihet”. Et par av medlemmene skal også ha sagt «grove seksualiserte vitser om transpersoner og metoo-aktivister».

Kronikken møtte motbør av kommisjonens leder, Kjersti Løken Stavrum og andre medlemmer av Ytringsfrihetskommisjonen for å være utydelig.

– Jeg gjettet meg fram til hvordan mediene fungerte. Jeg trodde jeg var lur da jeg ikke brukte navn, for å unngå en lang tilsvarsrunde. Problemet var bare at ingen trodde på meg. Anonymiseringen viste seg å bare være jævlig dum. Tydeligvis må enkelte få det inn med teskje hvem som er islamofobe, sier hun.

Reza hevder at hun klaget til kommisjonen på at Helge Lurås og Resett var invitert før hun skrev kronikken. Stavrum, kommisjonens leder påstår det motsatte.

Begard Reza følte seg da kallet til å skrive en ny og mer presis kronikk. I utgangspunktet skulle også den publiseres i VG, men deler av den upubliserte kronikken ble gjengitt av Rolness i Subjekt.

I kronikken publisert i Utrop 17. august utdyper Reza standpunktene sine og gir sin versjon av hendelsesforløpet. Her svarer hun både Stavrum og Rolness.

Til Klassekampen avviser Helge Lurås enhver påstand om at han er rasist.

Marginaliserte grupper vet også hva ytringsfrihet er

I kjølvannet av debatten har det dukket opp påstander om at dette handler om boikott og scenenekt. Noe Reza tar med knusende ro. Hun finner det derimot problematisk at boikott  er noe man ser ned på.

– Boikott er den fattige personens politiske verktøy. Vanlige folk kan ikke bare skrive en kronikk om at det er feil å invitere Sløseriombudsmannen, sier hun.

Med dette klasseperspektivet i bakhodet frykter hun at marginaliserte grupper blir stilnet i offentligheten. Hun bruker seg selv som et eksempel.

– Jeg har ikke den største ytringskapitalen. Jeg har ikke proffe folk som kan se gjennom tekstene mine. Mitt skriftlige håndverk er ikke bra nok, sier hun.

Begard Reza mener det er nedlatende å tro at marginaliserte grupper ikke vet hva ytringsfrihet er. Definisjonsmakten ligger ikke hos de rike og mektige.

– Ytringsfriheten er urørlig og absolutt så lenge du ikke kritiserer dem med makt, avslutter hun.