Ventet 6 år før asylsøknad og legepapirer var godkjent

Ali Watti er i full sving med å spesialisere seg innen indremedisin på sykehuset i Mo i Rana.
Foto: Privat
Ali Watti studerte medisin i Ukraina da urolighetene i hjemlandet Syria startet. Å reise tilbake etter at han ble ferdig med studiene, ble vanskelig. Han satte kurs mot Norge, men det skulle ta lang tid før han kunne ta på seg den hvite legefrakken og utøve yrket sitt.

– Det ble mye venting. Jeg kom hit med et håp. Jeg hadde legeutdanningen, men fikk ikke bruke den. Da måtte jeg velge å bruke ventetiden til å utvikle meg på en annen måte for å ikke miste håpet. Håpet er så sårbart. Å engasjere meg var også viktig for å ikke føle meg mindreverdig i samfunnet, sier Ali Watt til Tidsskriftet Den Norske Legeforeningen.

Han tok turlederutdanning i Bergen og grunnla Den Norske Syriakomite. I tillegg til å jobbe frivillig for Norsk Folkehjelp, Røde kors og Amnesty. Det ble kronikker, debatter og turer i naturen mens han ventet. Han engasjerte seg blant annet i språkbruken da NRK brukte begrepene syriafarere og syriabarn for å beskrive europeiske borgere som reiste til Syria for å krige og fikk barn der. Han fikk medhold i Språkrådet. Det korrekte er å si fremmedkrigere.

– Jeg har snakket med syrere og mener at de bevisst må vise folk at de ikke er enig med ordene syriafarere/syriabarn. Det betyr noe for hvordan de blir betraktet. I alle fall er jeg fornøyd med at lille meg klarte å vende om Språkrådet. Det var en seier.

Legegjerningen

Da autorisasjonen endelig kom, fortsatte Ali Watti engasjementet sitt. Denne gang som lege. Han har reist tre ganger til Syria og Hellas for å utøve yrket sitt. Uten å ha en organisasjon i ryggen.

– Ja, jeg har valgt å reise som individ. Jeg har bare én måned ferie i året, og den har jeg valgt å bruke på slike reiser. Jeg er fornøyd med å bruke min måned slik, men vil av sikkerhetsmessige årsaker ikke oppfordre andre til å gjøre samme valget.

Den kurdiske legen oppfordrer derimot andre til å bidra med utstyr og medisiner.

– Mange har både mentale og fysiske skader etter krigen i Syria. Jeg skulle ønske det ikke var nødvendig, men jeg håper at jeg om ti år har kunnet bidra aktivt til både mental helse og økt tilgjengelighet av proteser i Syria. Som en grunnmotivasjon tror jeg på en sunn psykiske helse for at hverdagen skal være enklere å takle. Deprimerte mennesker klarer ikke å ha håp for i morgen. Og Syria trenger håp.

Pandemi og vaksiner

Før pandemien snudde livet og verden på hodet, hadde trettiseks-åringen planer om å reise til Bosnia for å hjelpe flyktninger. Så langt har det blitt med planen, men det betyr ikke at legen ikke har drevet med humanitært arbeid på fritiden. Mange vil kanskje dra kjensel på Ali fra Røde Kors sin kampanje om koronavaksinen. I videoen forklarer indremedisineren  på arabisk om hva koronavaksinen er og hvorfor den er viktig. Til Utrop utdyper legen hvorfor han stilte opp.

Det er mye feilinformasjon som sirkulerer om Corona-vaksiner, noe som har bidratt betydelig til motvilje og til og med frykt for flere individer for å få vaksinen. Viktig med å få riktig informasjon på de ulike språk slik at folk med annet morsmålet enn norsk får riktig informasjonen. Siden vaksinasjon er viktig steg for å oppnå flokkimmunitet.