Navnet Samir i emnefeltet utløste alarm

Franske Alexandra, som bor i Norge, overføre 100 euro til søsterens bankkonto i forbindelse med svogerens bursdag, noe som fikk alarmen til å gå hos Sbanken.
Foto: www.dinero.no
Da Alexandra prøvde å overføre 100 euro til søsterens bankkonto i Frankrike i forbindelse med svogerens bursdag, ble hun kontaktet av bankens kundesenter. De trengte formalia om svogeren for å få gjennomført transaksjonen.
33Shares

– Jeg ble sjokkert og skuffet. Mannen min og jeg har vært kunder i Sbanken i over ti år og vi har aldri opplevd noe lignende før. Bare fordi jeg skrev Samir bursdag 40 år på fransk i emnefeltet.

Alexandra, som kun vil fremstå med fornavn i saken, er overbevist om at det var navnet Samir som fikk alarmen til å gå i Sbanken.

– Jeg prøve å overføre samme beløp til samme konto en uke etterpå. Bare for å sjekke. Denne gangen skrev jeg Marie bursdag 40 år. Da hørte jeg ingenting fra Sbanken etterpå. Transaksjonen gikk gjennom uten problemer.

Ville vite personopplysninger

Utrop har sett mailutvekslingen mellom Alexandra og Sbanken. Der kommer det tydelig fram at Sbanken ønsker å vite fullt navn og adresse på Samir, hans fødselsdato, fødested og nasjonalitet. Til tross for at pengene skulle overføres til søsterens konto og ikke Samir direkte.

Sbanken refererer til “kjenn din kunde”- prinsippet.

– Sbanken er pliktig til å gjennomføre kundetiltak og etterleve “kjenn din kunde”-prinsippet i forbindelse med etablering av kundeforhold, så vel som i løpende kundeforhold. Dette kan innebære at vi må undersøke med kundene våre hvor pengene i banken kommer fra eller hva de skal brukes til, skriver bankens kundesenter i mailen.

Alexandra reagerer på at et arabisk navn får alarmen til å gå hos finansinstitusjonen.

– Datasystemet til banken bør reflektere at vi lever i en verden hvor ulike etnisiteter lever side om side.

Sbanken med beklagelse

Sbanken beklager at hun opplever henvendelsen som krenkende og uttrykker at de synes det er leit.

– Betalinger til utlandet kan bli stoppet av andre samarbeidsbanker, og dette er ikke noe
som Sbanken kan påvirke. De samme reglene gjelder for alle uansett hvem som er
betaler og hvem mottaker er, opplyser banken.

Alexandra mener at hun ikke trenger å opplyse eller rettferdiggjøre hva hun har skrevet i emnefeltet.

– Det har ingen betydning hva vi som bank, eller som saksbehandler i banken, tolker det som er skrevet i meldingsfeltet, og vi kan heller ikke svare på vegne av deg. Det er den kunden som registrerer informasjonen som vet hva betydningen er, og det er
kunden selv som må svare på spørsmålet, skriver banken videre i mailen.

Kjenn din kunde

I 2018 ble det vedtatt ny hvitvaskingslov som pålegger finansforetak strenge plikter for å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. De rapporteringspliktige, altså finansforetakene, skal kjenne sine kunder og hvilke tjenester og produkter de benytter hos den rapporteringspliktige. Dette må de også dokumentere overfor tilsynsmyndigheter at de gjør.

– Forebygging og avdekking av hvitvasking og terrorfinansiering er viktig for å beskytte det finansielle systemet, sa daværende finansminister Siv Jensen (FrP) da utvalget ble presentert i 2016.

Utredningen var del av et større arbeid med å oppdatere norske regler i samsvar med internasjonale anbefalinger og forventede EØS-regler som svarte til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Finansforetakene er forpliktet til å overvåke at transaksjoner er i samsvar med innhentede opplysninger. De er også forpliktet til å avvise kunder hvis ikke de ikke kan innhente informasjon i henhold til lovens krav.

Til Utrop har Finanstilsynet følgende kommentar:

– Hvitvaskingsregelverket legger en rekke plikter på blant annet banker for å forebygge og avdekke kriminalitet. Det norske regelverket bygger på internasjonale normer og regler, herunder EUs hvitvaskingsdirektiv. Regelverket omfatter blant annet bestemmelser om personvern, og harmoniserer med bla. GDPR og forbrukerrettigheter. Finanstilsynet kjenner ikke til saken det henvises til, men generelt er vi kjent med at kunder kan oppfatte det som ubehagelig å få spørsmål om sine transaksjoner, etc. De fleste banker har egne informasjonssider som forklarer hvorfor de etterspør informasjon.