Ny rapport: Halvparten av norske utenlandsadopterte opplever å bli forskjellsbehandlet


Foto: Marit Strømsbo
Rapporten "Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte" viser at halvparten av norske utenlandsadopterte opplever å bli forskjellsbehandlet.
285Shares

15. november ble forskningsrapporten  “Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte” lansert. Rapporten fra NIBR viser at halvparten av norske utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling på grunn av utseendet eller adoptivbakgrunn.

NIBR har undersøkt utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme og diskriminering, hvordan de forstår og definerer dette, og hvilke strategier de bruker for å håndtere situasjoner der de møter rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling. I tillegg har studien utforsket hvordan utenlandsadopterte opplever sin tilhørighet til Norge, til sitt fødeland og til familien i Norge.

– De fleste vi har snakket med understreker nødvendigheten av så raskt som mulig fortelle at de er adoptert, slik at folk skal skjønne at de ikke er innvandrere. Ikke fordi de selv har noe imot innvandrere, men fordi de vet at denne gruppen blir møtt med diskriminerende holdninger, sa forsker Tone Maia Liodden under rapportlanseringen.

Forskerne bak rapporten er Mariann Stærkebye Leirvik, Vilde Hernes, Tone Maia Liodden og Kristian Rose Tronstad.

– Denne rapporten er et første steg i å kartlegge omfanget av utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling. Funnene i rapporten viser hvor viktig det er at denne gruppa inkluderes i arbeidet mot rasisme og diskriminering, sier prosjektleder og forsker Mariann Stærkebye Leirvik.

Skeptisk

Priyangika Samanthie Kraggerud har studert utenlandsadopsjonsstrukturen over 10 år, og bistått i over 250 gjenforeninger av utenlandsadopterte/biologiske familier. Hun har hele sitt voksne liv engasjert seg i utenlandsadoptertes rettigheter. Priyangika Samanthie Kraggerud er skeptisk til at rapporten vil gjøre noe reell forskjell.

Hva synes du om det at et slikt rapport kom før første gang i 2021? (og ikke tidligere)

– Rapporten er ikke bare flere tiår på etterskudd, men et forskningstema som er utdatert. Det mangler ikke kunnskap om at adopterte og andre samfunnslag erfarer rasisme og strukturell rasisme. Det har til og med blitt etterspurt konkrete forslag. Det er respektløst overfor adopterte, deres første foreldre, deres adoptivforeldre og de som har bøtet med livet at Bufdir kan lansere en rapport uten en offentlig beklagelse og anerkjennelse av egen svikt. Utfordringen er at man generasjon etter generasjon anser den strukturelle svikten som et “nåtids”-problem, og ikke ser det i et historisk perspektiv, som er grunnmuren til systemets forvaltning av ressurser i adoptertes hverdag, sier Priyangika Samathie Kraggerud.

– Atter en gang problematiseres de adopterte og deres erfaringer, og ikke systemet de undertrykkes av. Funnene gjenspeiler at vi lever i en kolonialistisk tid og i konsekvenser tidligere maktmisbruk. At den globale minoritet forsker på den globale majoritet, og bruker de som prøvekaniner i et system hvor man skal synse seg frem til tiltak og alternativer er ikke et nytt fenomen, sier hun.

– Ressurser brukes på å kartlegge symptom, men går ikke til roten av problemet

Priyangika Samathie Kraggerud mener at forskningens vinkling burde vært på egen struktur, hvem den rommer, og hvilke verdier det er basert på. Hvilke grep må taes for å skape et inkluderende system, og hvilke alternativ er det sannsynlig at man kan utarbeide i et system ut fra dets holdninger til storsamfunnet.

– En av konsekvensene er at adopterte gjenspeiler seg i den globale minoritet sine utsagn som at “de ikke er som andre utlendinger”. Et utsagn som stammer fra at slavehandlere hadde et alibi i hjemmet, og forskjellsbehandlet ut fra eget gang. Jeg kunne dratt historiske sammenligninger og sitert kilder til hvor normaliseringen av adopsjon kommer fra og identitetskonflikten som skapes av det. Dessverre er en av konsekvensene av at rapporter som dette lanseres at samtaler og kommentering i et historisk perspektiv ikke får plass. Feltet føres på synsing, sårede følelser og nåtid, men å anse rasisme, diskriminering og tilhørighet som et utelukkende nasjonalistisk og dagsaktuelt tema mens halvparten av jorden lever dens konsekvenser er ubegripelig ignorant, sier hun.

Hva synes du om oppfølgning av utenlandsadopterte? Det har vært etterspurt obligatorisk oppfølging i en årrekke. Er denne rapporten et steg nærmere? Vil det hjelpe å løfte disse problemstillingene? 

– Jeg stiller meg svært uenig til at man må få på plass et kunnskapssenter i adopsjons feltet per dags dato. Personlig mener jeg at det ville vært å starte i feil ende, fordi man trenger bredere forskning og forvaltning av midler til verktøy som går i tråd med barnekonvensjonen, Haagkonvensjonen, grunnloven og forskningsfeltet. Dette med utgangspunkt i at forskningen og forskerne er basert på mangfold og se verdien av det. Uten å vite konkret hvor skoen trykker og kompleksiteten vil det være umulig å skape et etteradopsjonsarbeid som rommer hele mennesket, sier Priyangika Samanthie Kraggerud.

– Om man baserer tiltak på en liten andel som bidrar i banale forskningsrapporter som ikke tar utgangspunkt i interseksjonalitet og antirasisme så vil det føre enda mer skade enn godt med seg, mener jeg. Bufdir må anerkjenne at en generell modell på en mangfoldig menneskehet ikke er en bærekraftig modell. Det vedlikeholder tankegods om at det finnes en “riktig” menneskemodell. Vi må rett og slett for første gang i historien skape et jevnere system med utgangspunkt i mangfoldet som befinner seg i det norske samfunnet, sier hun.

Sjokkerende sent

Daniel Abimael Skjerve Wensell var til stede på lansering. Han har blant annet vært styremedlem i AiE (Adopsjon i endring. Ressurssenter for adopterte og deres familier). Han kommenterte funn og veien videre.

– Sjokkerende at rapporten kommer i 2021, sa Daniel Abimael Skjerve Wensell under lanseringen.

Hovedfunnene i rapporten:

  • Nær halvparten har opplevd eller erfart fysiske angrep eller truende oppførsel sjelden eller av og til, 5% sier det skjer ofte eller svært ofte

  • De med mørkest hudfarge er mest utsatt for forskjellsbehandling/diskriminering
  • De fleste opplever diskriminering i ungdomsårene
  • Forskjellsbehandlingen skjer mest fra fremmede, men også innen i familien eller fra slektninger
  • 1 av 3 har opplevd seksualiserte kommentarer, dataene viser at kvinner opplever dette oftere

Fakta: 

  • Utenlandsadopterte er en svært sammensatt gruppe med mennesker som har kommet til Norge i løpet av de siste 60 årene. Det betyr at de adopterte er både unge og godt voksne. Derimot er det er en klar overvekt av unge voksne.
  • Etter årtusenskiftet har antallet utenlandsadopterte gått kraftig ned. I 2019 var det ifølge SSB under 100 utenlandsadopsjoner i Norge.
  • Sør-Korea, Colombia og Kina er de tre landene flest er adoptert fra. Adopsjoner fra Kina har nærmest stoppet helt opp de siste årene. Colombia og Sør-Korea er fremdeles blant landene hvor det kommer flest utenlandsadopterte.

Les mer om resultatene på OsloMet forskningsnyheter.

Hele rapport kan leses her.

SSB statistikk om adopsjon.