- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
Det viser tall hentet inn av Framtida.no og Landsamanslutninga av nynorskkommunar (LNK).
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittstallet for alle kommuner er 50 prosent for innvandrere når det gjelder å være i jobb eller i utdanning etter introduksjonsprogrammet. Tallene varierer mest i distriktskommuner.
– Det tyngste argumentet for å gi undervisning på nynorsk i nynorskkommuner er at over halvparten av de som får norskopplæringen blir igjen i kommunen, sier Brita Høyland til LNK.
Hun er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og har skrevet doktoravhandling om dialektbruk i andrespråksopplæring.
– Jeg tror det er en litt misforstått godhetstanke å gi opplæring på bokmål fordi det er det dominerende språket, men det er lokalt de skal virke og der ser vi verdien av å bruke skriftspråket og dialekten som gjør at de glir mer inn lokalt, sier Høyland til LNK.
Aktiv distriktspolitikk
Majoriteten av kommunene som tilbyr nynorsk i voksenopplæringen har vedtatt dette politisk i kommunestyret.
Marianne Solbakken, seniorrådgiver ved Distriktssenteret, påpeker at innvandrere bidrar til til å holde folketallet oppe i kystkommuner.
– Innvandrere er medvirkende til at en klarer å opprettholde barnehagen og skolen – og de bidrar i frivillige lag og organisasjoner – og er på den måten med på å bidra til levende bygder, sier Solbakken til LNK.
Hun trekker også fram at det kan være lettere å få innpass i mindre lokalsamfunn enn store byer. Vennskap kan også bidra til at folk ikke flytter fra kommunen.
– Det vi vet, er at det er viktig at innvandrere får et forhold til stedet de bor og tar del i frivillige organisasjoner og livet i kommunene. Dialekt og skriftspråk – å få norske venner betyr mye for å få jobb og for å bli boende. På mindre plasser er det større sjanser for å få innpass.
