EU-topp med asylkritikk mot Litauen, Latvia og Polen

EUs innenrikskommissær Ylva Johansson hevder Litauen, Latvia og Polen går mot flyktningkonvensjonen.
Foto: Anders Henrikson
EUs innenrikskommissær kritiserer Litauen, Latvia og Polen for å bruke tvilsomme metoder for å hindre asylsøkere i å ta seg over grensen fra Hviterussland.

– Selv i denne farlige og vanskelige situasjonen som disse tre medlemslandene er i, må de ha lovverk der det å presse folk tilbake, ikke er akseptert og ikke lovlig, sa EUs innenrikskommissær Ylva Johansson til EU-parlamentet torsdag.

Hun brukte ordet «pushback», som er begrepet for en praksis der migranter og flyktninger presses tilbake over en grense de har passert, slik at de ikke får anledning til å søke asyl.

Dette er ulovlig i henhold til den internasjonale flyktningkonvensjonen og EU-traktaten.

Hun fastslår imidlertid at spenningen langs grensen til Hviterussland er betydelig redusert, og at EU har hjulpet til med å repatriere nesten 5.000 migranter fra Hviterusslands hovedstad Minsk. Men det er fortsatt mennesker som befinner seg i limbo i skogsområdene ved grensen, understreker hun.

– Folk har fortsatt rett til å søke om asyl, de har fortsatt rett til tilgang på asylprosessen. Vi må fortsatt være tro mot våre verdier og vår traktat, sier hun.

Også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) påpeker at det også nå blir begått menneskerettsbrudd på EUs grense til Hviterussland.

Ifølge Sophie Magennis, som har ansvar for EU-saker i UNHCR, blir både FN-byrået og andre hjelpeorganisasjoner nektet adgang til EUs grenseområde for å hjelpe menneskene som oppholder seg der.

Magennis viser til polsk grensestatistikk som viser at 300 mennesker ble nektet tilgang til området i forrige uke, og at det dreier seg om cirka 3.000 totalt. De siste dagene har flere hjelpearbeidere og journalister blitt pågrepet da de forsøkte å ta seg inn i området. De skal også ha fått mobiltelefonene sine beslaglagt.

– Flere ministre fra disse landene har de siste dagene nevnt at de har tenkt å fortsette med den nåværende praksisen, deriblant det vi vil definere som pushback-praksiser. Vi har mange bekymringer, sier hun, og understreker at den nåværende praksisen er i strid med flyktningkonvensjonen.