Europa har reist et solid festningsverk av murer mot migranter

Kilometervis med gjerder og piggtråd som skal hindre migranter som ønsker å ta seg til Europa.
Foto: Flickr.com
Etter migrantkrisen i Europa i 2015 er det blitt bygget en rekke murer og gjerder rundt om i Europa. I dag ønskes ikke migrantene velkommen, de skal stanses.
589Shares

For snart sju år siden ble Europa overveldet av en strøm av migranter og flyktninger. Nærmere en million flyktninger og migranter ankom ulike europeiske land

De største gruppene av innvandrende flyktninger og migranter kom fra Syria, Irak og Afghanistan, men det var også grupper fra land i Afrika.

I april 2015 sank fem båter med omkring 2.000 migranter i Middelhavet, og om lag 1.200 mennesker omkom, en tragedie som fikk stor oppmerksomhet.

Strømmen av mennesker som tydelig hadde opplevd forferdelige forhold på sin ferd, vakte stort folkelig engasjement.

Flere steder ble migrantene tatt imot med flagg og velkomstplakater. Daværende statsminister Angela Merkel i Tyskland gikk ut og erklærte at dette måtte Tyskland og Europa håndtere. Merkel åpnet for at flyktningene kunne søke asyl i Tyskland, selv om de hadde ankommet Hellas først.

– Dette klarer vi – ikke!

«Wir schaffen das» – dette klarer vi – proklamerte Merkel, som håpet at de øvrige EU-landene skulle ta sin del av byrden.

Men mange land ble tatt helt på senga av strømmen av mennesker og var dårlig forberedt. Frivillige organisasjoner som Røde Kors fikk mange steder en avgjørende rolle for å takle krisen. Motstanden mot migrantrømmen økte.

Merkels oppfordring om byrdedeling ble ikke tatt til følge.

EUs løsning ble i stedet å love Tyrkia titalls milliarder kroner i støtte mot at landet hindret flere av flyktningene fra å nå EUs yttergrense.

Murer og gjerder

Og så kom murene og stengslene. I dag preger murer, piggtråd og andre former for grensekontroller store deler av Europa.

Ikke minst har migrantkrisen på grensen mellom Polen og Hviterussland vist at Europa har liten vilje til å slippe en ny migrantstrøm innover landegrensene.

Nyhetsbyrået AFP har laget en oversikt over Europas festningsverk, og de starter med Polen som på grunn av den nyoppståtte migrantkrisen har svart med å bygge en mur mot Hviterussland til en verdi av rundt 353 millioner euro.

Allerede i 2012 satte Hellas opp en to til tre meter høy piggtrådbarriere langs en elleve kilometer lang strekning langs grensen til Tyrkia.

Hellas hadde da vært en av de viktigste inngangsportene for migranter til EU etter at økonomien i landet kollapset som følge av finanskrisen i 2009. Mange migranter krysset elven Evros, som renner langs en stor del av grensen mellom landene.

I 2020, etter at Tyrkia «åpnet dørene» for migranter, startet Hellas å bygge en «ugjennomtrengelig» 40 kilometer lang forlengelse av barrieren. Denne ble fullført i august i fjor.

Greske soldater vokter også en én kilometer bred militærsone langs grensen, utstyrt med utkikkstårn og overvåkingsutstyr.

Den bulgarsk-tyrkiske grensen

I 2014 satte Bulgaria opp et 30 kilometer langt piggtrådgjerde langs grensen til Tyrkia for å forhindre strømmen av migranter som ville unngå den farefulle ferden over Middelhavet. Balkanruten hadde blitt en av hovedårene for migranter og flyktninger fra Asia, Afrika og Midtøsten på vei mot Vest-Europa og EU.

Fire år senere ble dette gjerdet utvidet til nesten hele den 259 kilometer lange grensen.

Ungarns populistiske regjering, ledet av Viktor Orban, satte i 2015 opp et fire meter høyt og 175 kilometer langt piggtrådgjerde langs grensen til Serbia før de bygget enda et gjerde, den 120 kilometer lange barrieren langs Ungarns grense til Kroatia.

Like etter stengte Slovenia nesten en tredel av sin 640 kilometer lange grense til Kroatia med piggtrådgjerder. Siden har myndighetene fått reist nye barrierer langs deler av migrantruten nær byer og turistområder.

I august 2015 innførte myndighetene i Nord-Makedonia unntakstilstand i et forsøk på å begrense den store strømmen av migranter som daglig tok seg inn over grensen fra Hellas. Krisen førte til at myndighetene i november samme år satte opp flere barrierer for å bremse migrantstrømmen fra nabolandet. Barrierene utgjør i dag rundt 32 kilometer.

Østerrike-Slovenia

I desember 2015 startet Østerrike jobben med å sette opp en barriere for å stanse migranter på sin del av grensen mot Slovenia. Det var den første barrieren innenfor Schengen-området, som ikke har passkontroller mellom landene som inngår i Schengen-samarbeidet.

En annen og mindre barriere følger på Brennerpasset mot Italia. Begge barrierer har siden blitt gjengrodd med vegetasjon og har fått mange hull som turgåere, dyr og lokale bønder benytter til å ta seg gjennom.

Calais-murer

Frankrike har bygget flere kilometer med kraftige «anti-migrant»-murer og gjerder rundt den nordlige havnebyen Calais og inngangen til kanaltunnelen for å stoppe migranter som ønsker å ta seg til Storbritannia.

Magne migranter prøver nå å krysse Den engelske kanal i små båter. I november i 2021 forsøkte 1.185 migranter – et rekordhøyt antall – å krysse den livsfarlige kanalstrekningen.

I dag er det grensepolitiet Border Force som håndterer migrantene og flyktningene som forsøker å krysse kanalen. Det foreligger planer om at det britiske militæret skal overta ansvaret.

De spanske enklavene Ceuta og Melilla på nordkysten av Marokko er Europas eneste landgrense mot Afrika. Begge er omgitt av kilometervis med gjerder og piggtråd som skal hindre afrikanere som ønsker å ta seg til Europa.