Rødt-politiker vil ha amnesti for afghanere

Rødt-politiker Tobias Drevland Lund krever amnesti for 190 afghanere som risikierer utkastelse.
Foto: Didrik Sten Ingebrigtsen
Tobias Drevland Lund krever amnesti for 190 afghanere som får sakene sine behandlet på nytt.
344Shares

Overfor regjeringen spør han: “Vet den nok om senvirkninger for barn som skilles fra foreldrene i utvisningssaker?”

Han mener returene bør stanses og afghanerne som allerede er her, bør få lov til å bli.

– I Klassekampen tar jeg til orde for å gi amnesti til de 190 afghanerne som får sakene sine behandlet på nytt, hvorav flere av dem kan risikere å bli tvangsreturnert til Afghanistan. Afghanistan er ikke et trygt land å returnere noen til slik situasjonen er nå. Vi evakuerte 800 afghanere derifra seinest i august i fjor, nettopp fordi det ikke var trygt, skriver han på Facebook.

I et innlegg i Dagbladet skriver han videre om afghanske flyktningers beskyttelsesbehov:

– Videre mener vi at Norge må gjøre mer for å beskytte de som har risikert eget liv og sikkerhet i tjeneste for Norge i Afghanistan, deriblant familiene til tolkene som har bistått det norske forsvaret. Rødt mener at Norge også må gjøre alt vi kan for å hjelpe befolkninga i Afghanistan humanitært.

Opphever stans i utreiser

Stansen i utreiseplikten for afghanere med avslag i Norge oppheves fra 1. mars, ifølge ABC Nyheter.

Une skriver at dette kan bety at noen igjen får utreiseplikt, og at det skal gjøres individuelle vurderinger i hver sak. Det vises til nye vurderinger gjort i januar som tilsier at situasjonen nå ikke er så uforutsigbar lenger.

SV og Redd Barna er sterkt uenige i Utlendingsnemndas avgjørelse.

– Vi har nettopp hentet mennesker ut av Afghanistan fordi situasjonen der er livsfarlig og ustabil. Vi kan ikke sende folk tilbake, mer eller mindre på samme fly som vi hentet folk ut med, sier innvandringspolitisk talsperson i SV, Grete Wold, til ABC Nyheter.

Vil ha mer human politikk

I et skriftlig Stortingsspørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) tok Rødt-politikeren også til orde for en mer human asylpolitikk:

– I Hurdalsplattformen står det at «barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn». Er statsråden av den oppfatning at barnets beste har vært tilstrekkelig hensyntatt i tilfellet der en kvinne på asylmottak i Stord risikerer å bli sendt ut av landet på tross av at hun har to barn med norsk statsborgerskap?, spør Lund.

– Selv om barnekonvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, vil det ikke alltid kunne få avgjørende betydning i den enkelte sak. Det er helt bevisst at barnekonvensjonen henviser til barnets beste som «et» grunnleggende hensyn. Formuleringen innebærer at også andre hensyn kan tillegges vekt, svarer justisminister Emilie Mehl (Sp)

Drevdal reagerer på justisministerens svar i en Facebook-status:

– Det er altså viktigere å pælme en av foreldrene til barn ut av landet og frata dem muligheten til å vokse opp med begge foreldrene sine, på grunn av «innvandringsregulerende hensyn». Dette viser nok en gang at alle gode krefter må stå sammen i kampen for en ny og solidarisk asyl- og innvandringspolitikk!, skriver Lund i Facebook-statusen.

Opptatt av barns hensyn

Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) viser til at når det gjelder UNEs beslutning om å gjenoppta behandlingen av asylsøknader fra Afghanistan, er dette en beslutning UNE tar alene.

Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) sier at man fra myndighetenes side er opptatt av hensynet til barnets beste i innvandringssaker.
Foto : Bernt Sønvisen

– Vurderingen er ikke politisk. Det er også utlendingsmyndighetene som avgjør om en asylsøker har rett til beskyttelse i Norge i hver enkelt sak, i tråd med gjeldende regelverk og våre internasjonale forpliktelser, skriver Bergmål i en mail til Utrop.

Samtidig hevder hun at man fra myndighetenes side er opptatt av hensynet til barnets beste i innvandringssaker.

– Denne uken mottok vi en rapport om behandlingen av utvisningssaker som berører barn, som vi nå skal gå inn i. I den forbindelse vil vi også vurdere om det er behov for endringer i regelverket.

Skal ha gjennomgang

For regjeringen er det viktig å sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn.

– Vi har derfor varslet en gjennomgang av praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste for å sikre at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Dette er oppdrag som nå er gitt til UDI, og som vi vil følge nøye opp videre, skriver Bergmål.

Høyre-politiker kritisk

Høyres Mahmoud Farahmand er på sin side kritisk til Rødt-politikerens forslag.
Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Faramand god asylpolitikk handler om å kunne ta individuelle hensyn.
Foto : Privat
– Situasjonen i Afghanistan er uoversiktlig og vanskelig fra et humanitært standpunkt. Samtidig tenker jeg dagens linje er god nok. Vi kan ikke ta inn flere enn de som kommunene og staten greier å integrere i samfunnet, sier Faramand til Utrop.
Faramand hevder at land som Tyskland, som åpnet grensene for blant annet grupper som afghanere under krisen i 2015, sliter med å integrere mange.
– Tyskerne har brukt over 20 millarder euro på å integrere og få folk i jobb. Vi kan få de samme utfordringene i Norge om vi skulle åpne mer opp.
Han sier en god og humanitær politikk handler om å kunne ta individuelle hensyn.
– Vi må kunne se på hvem som reelle beskyttelsesbehov, hvem som er mest potensielt utsatt for forfølgelse. Slik unngår vi også returfare.