Foto: Claudio Castello
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
I tråd med Hurdalsplattformen skal regjeringen utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. I den forbindelse inviterte Arbeids- og inkluderingsdepartementet invitere til det første av flere innspillsmøter rundt om landet.
Handlingsplanen skal offentliggjøres neste år.
Sammen med statssekretær Nancy Herz fra arbeids- og inkluderingsdepartementet var også et titalls organisasjoner, og forfatteren av boken «Det er personlig – om rasisme og ytringsfrihet», Lisa Esohel Knudsen, med på møtet.
Statssekretæren sier formålet med møtene er å lytte til de ulike organisasjonene og enkeltpersonene som brenner for feltet.
– Vi vet at mange har gode innspill for arbeidet vårt fremover. For oss i departementet er det viktig å lytte, for vi sitter ikke med fasiten. Vi må snakke sammen for å komme videre i kampen mot rasisme og diskriminering, sier hun til Utrop.
To fokus
Ifølge Herz er det to fokus i handlingsplanen:
– Vår første fokusområde er arbeid, og da snakker vi både om veien inn i arbeidslivet og veien opp i arbeidslivet. For selv om man får seg jobb kan det være vanskelig å komme seg opp og frem. Vårt andre fokus handler om ungdom, og hvordan de opplever rasisme og diskriminering.
Statssekretæren sier det gjøres mye på feltet allerede, sett bort fra konkretiseringen av arbeidet med handlingsplanen.
– Vi trenger å høre hva som trengs å bli gjort, og hvordan vi kan gjøre det på best mulig måte.
– Å ikke bli snakket om
– Hvordan vil dette arbeidet skille seg fra det forrige regjering gjorde på samme felt?
– Noe av det aller viktigste i kampen mot rasisme og diskriminering er to ting: For det første må vi ha strukturelle tiltak, og at staten stiller opp, setter krav og sørger for at folk ikke møter rasisme og diskriminering i sitt hverdagsliv. Så er det viktig å tenke på måten vi snakker om disse tingene på. Å snakke med, og ikke for og om folk er et veldig viktig punkt. Disse to tingene vil jeg trekke frem i denne startfasen.
Lisa Esohel Knudsen holdt et innlegg basert på boken sin om rasisme og ytringsfrihet.
Hun mener debatten rundt disse temaene er viktig
– Her går det på hvordan vi snakker om rasisme i Norge. Jeg opplever at dette er noe som lenge har blitt skjøvet bort, og at holdningen er at rasisme ikke skjer i Norge, at vi ikke har den samme historien som USA. Siden man ikke anerkjenner rasisme som problem gjør det at man ikke jobber mot rasisme.
Enkeltes rasismeoppfatninger
– Er det et problem at man i rasismedebatten ikke kan enes om hva som oppfattes som rasismeopplevelser, blant annet på arbeidsplassen?
– Her er problemet at noen ikke helt vet eller har kunnskapen om hva rasisme er, hvordan den ser ut, og hvordan man kan gjenkjenne og påpeke rasismen. Så det er viktig at handlingsplanen har en klar rasismedefinisjon. Noe av det viktigste, som statssekretæren sier, er at man får satt inn tiltak som går på statlig og strukturelt nivå. Tidligere handlingsplaner har ofte snakket om å endre holdninger. Nå er det viktig å sette krav og bruke midler. Et av eksemplene er at skolene må undervise om rasisme.
Gir flere begrep
Statssekretæren berømmet Esohel Knudsen for arbeidet hennes med boken.
– Her gir du folk begreper for å kunne snakke om disse tingene, for det er mange der ute som prøver å kuppe debatten, og si at “dette er ikke viktig”, eller “slik er det ikke i Norge lenger, her har du alle muligheter”. Folk som ser ut som oss, og som har foreldre med bakgrunn fra et annet land, som er mørke i huden eller tilhører en nasjonal minoritet kan oppleve å bli usikre på selv og på sine egne opplevelser, når de opplever at de ikke tas på alvor. Vi trenger flere folk som snakker om rasismeproblematikken.
