Innvandrere skatter lite, men får mye sosialhjelp

Flere er positive til innvandring, viser det nyeste Integreringsbarometeret fra IMDI. Svarene viser at de som har hyppigst kontakt med innvandrere er også mest positive.
Foto:Odd Moe
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at innvandrere mottar mye sosialhjelp, men betaler relativt mindre skatt tilbake til statskassen. 95 prosent av velferdsbudsjettet går likevel til personer uten innvandrerbakgrunn.
0Shares

 
Foto : Privat
7,5 prosent av innvandrere får sosialhjelp, mens tallet for den øvrige befolkningen ligger på 2,2 prosent. Dette kunne NRK avsløre søndag ettermiddag. 38 prosent av den somaliske befolkningen mottar sosialhjelp, tallet er noe lavere for de fra Syria som ligger på 30 prosent. 

Stortingsreresentant fra Senterpartiet mener at dette skyldes dårlig integrering.

– Dette er jo urovekkende. Det viser at integreringen ikke fungerer godt nok, og det er noe å ta tak i, sier han til NRK.

Lav botid og lave kvalifikasjoner
Generalsekretær i Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM), Sylo Taraku, mener at grunnen for disse tallene er lave kvalifikasjoner og kort botid i Norge.

– For det første fordi vi snakker om flyktninggrupper med relativt lav botid i Norge. Vi snakker om grupper med lavere kvalifikasjoner som gjør at det er vanskelig for dem å finne jobb i Norge, sier Taraku til NRK.

Taraku påpeker også at den lave skatteytelsen skyldes lav yrkesdeltakelse blant kvinner.

Bidrar lite med skatt
Tallene fra SSB viser også at innvandrere fra Afrika og Asia betaler mindre skatt enn den befolkningen ellers. Gjennomsnittlig bidro befolkningen med 140.000 kroner i skatt, mens de fra Afrika bidro med 50.000 kroner i snitt, og de fra Asia bidro med 70.000 kroner i snitt.

Statsministeren forklarer at vi andre må forvente å betale mer skatt.

– Det kan være at mange av dem som kommer her vil bidra litt for lite, slik at andre må betale mer skatt, sier hun til NRK.

Mottar mindre samlet sett

En analyse som selskapet NyAnalyse gjennomførte på oppdrag for Utrop viste at en stor del av velferdsbudsjettet på 400 milliarder går til å dekke sykelønn og alderpensjon til norskfødte. For året 2012 er det kun 4 prosent (18 milliarder) som gikk til innvandrere.

Av Brochmannutvalget kommer det frem at pensjonsutgiftene til innvandrere er lavere, fordi de har lavere trygderettigheter som følge av relativt lav opptjening og relativt kort trygdetid. 

NyAnalyse konkluderer ut i fra dette at ”innvandrergrupper med høyest sysselsettingsandel og lavere trygdetilbøyelighet er klart positive bidragsytere. Disse gruppene betaler dermed indirekte for velferdsordninger til seg selv og grupper med større vanskeligheter med integrering og høyere trygdeutbetalinger”.