Foto: Flickr
- – Trikset er å gi litt faen - 30.07.2017
- For noen betyr sommeren tvangsekteskap - 24.07.2017
- Bryter med fordommer - 02.12.2016
Tone Linn Wærstad har skrevet sin doktorgradsavhandling om hva slags menneskerettslige beskyttelse muslimske kvinner i Norge har ved ekteskapsavslutning.
‒ Det kan være vanskelig for kvinnene å få anerkjennelse for den norske skilsmissen i opphavslandet, hvis de er registrert gift flere steder. Det kan også være vanskelig å få anerkjennelse for sin norske skilsmisse i lokalmiljøet her, forteller Tone Linn Wærstad til kjønnsforskning.no.
Norge har en plikt å beskytte kvinners rett i både Norge og utlandet når det kommer til skillsmisse. Med sin avhandling viser Wærstad at kvinners rettigheter ikke er godt nok sikret av norske myndigheter.
‒ Hvis skilsmissen ikke anerkjennes etter muslimsk rett, kan det bli vanskelig for kvinnen å gifte seg på nytt, eller det kan føre til at hun og barna stigmatiseres i lokalmiljøet og det religiøse miljøet hun var en del av.
Lik tilgang til rettigheter
Storbritannia har for eksempel valgt å jobbe med denne problematikken ved å innføre et Shariaråd. Dette mener Wærstad ikke er en god løsning.
‒ Det er ikke noen god løsning å lage mer av et skille mellom «oss» og «dem», der «de» skal få lov til å ordne opp i dette selv med egen familielov og egne shariaråd. Det mener jeg er ansvarsfraskrivelse. Vi må etterstrebe et samfunn der mennesker har lik tilgang til de rettighetene loven gir dem, mener Wærstad.
Wærstad mener at Norge ikke er særlig opptatt av å ta tak i det som skjer når norske juridiske avgjørelser kommer i konflikt med jussen i utlandet.
‒ Jeg opplever at vi har et rettssystem som ikke er veldig fokusert på de problemstillingene som kommer opp i krysset mellom utlendingsrett, menneskerettigheter, familierett og strafferett. Dette er rettslige felter som går i hverandre, og så er det ingen som egentlig tar jobben med å se hva slags konsekvenser det kan få.
