Flere hatefulle ytringer mot muslimer i sosiale medier de siste årene

Andelen hatefulle ytringer mot muslimer i sosiale medier har økt markant de siste årene, ifølge en ny rapport.
Foto: flickr.com
Andelen hatefulle ytringer mot muslimer i sosiale medier de siste årene er lav, men antallet har økt markant de siste årene, ifølge en ny rapport.
178Shares

I rapporten , som er laget på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), har forskere fra Oslo Met brukt stordata og en klassifiseringsmodell og samlet mer enn én million offentlige kommentarer som handler om muslimer på Facebook og Twitter.

De har også sammenlignet antallet nyhetssaker som omhandler muslimer i perioden 2016–2021 og 2010–

* Andelen hatefulle og diskriminerende kommentarer mot muslimer er lav sett i forhold til alle kommentarer som offentliggjøres daglig på Facebook og Twitter.

* Det er en tydelig økning av hatefulle og diskriminerende kommentarer mot muslimer over tid – både blant kommentarer relatert til nyhetssaker og i utvalget av kommentarer skrevet i andre debatter og samtaler på Twitter og Facebook.

På Facebook har hatefulle kommentarer relatert til nyhetssaker økt fra 35 i måneden i 2010–2015 til 132 per måned fra 2016-2021, ifølge rapporten. Det er på nye alternative medier forskerne har funnet flest hatefulle og diskriminerende kommentarer under nyhetssaker om muslimer.

Av totalt 296.626 kommentarer på Facebook, publisert på Facebook-sidene til tolv utvalgte nyhetsmedier i perioden januar 2010 til september 2021, ble 3,7 prosent klassifisert som hatefulle eller diskriminerende ytringer.

Analysene viser at det har vært en generell økning i saker som handler om muslimer på Facebook- og Twitter-sidene til nyhetsmediene og at det også i stor grad er nye alternative medier som står bak denne økningen.

I offentlige Facebook-grupper som er kritiske til muslimer, er imidlertid andelen slike kommentarer betydelig høyere, heter det i rapporten.

Ifølge forskerne kan det være flere forklaringer på sammenhengen mellom nyhetssaker fra alternative medier og kommentarer av hatefull og diskriminerende karakter. Forskerne presenterer tre ulike forklaringer på hvorfor det kan være sånn:

* Kritisk vinkling mot muslimer og at dette i seg selv kan inspirere til kommentarene.

* Kontrollen og redigering av kommentarfeltene.

* En tredje forklaring kan handle om medienes lesere og deres holdninger til muslimer.

Forskerne skriver i rapporten at folk som skriver hatefulle ytringer på Facebook, ser ut til å være opptatt av norske lover og kultur, Europa og muslimske land, politikere og deres handlinger, Norge og religionen islam og det islamske. Dette sammenfaller i stor grad med en tidligere undersøkelse av høyreekstremisme på Twitter i sju europeiske land.

Hun trakk fram at det er et paradoks at det demokratiske godet som internett kan være på sitt beste, også er det som innskrenker viktige demokratiske verdier for noen.

– Mange unge med minoritetsbakgrunn eller en annen seksuell orientering opplever mye hets. Hets som gjør at de ikke lenger orker eller ønsker å ytre seg, ikke orker å være med på å forandre verden, sa Trettebergstuen.

Kultur- og likestillingsministeren varslet også at regjeringen vil styrke kampen mot netthets og ta tak i de store nettgigantene, og at de vil lage en ny plan mot ekstremisme og radikalisering og sette ned en ekstremismekommisjon.

– Kartleggingen viser en økning i hatefulle ytringer de siste årene. Men fortsatt er det oppsiktsvekkende lave tall. Selv i siste periode er det snakk om fire-fem ytringer per dag. Selv om man dobler dette tallet, er det fortsatt lavt. Det er positivt, syns jeg, sa hun etter at rapporten var lagt fram.

Hun trekker også fram at de hatefulle ytringene knyttes tett til noen få medier som ikke følger Vær varsom-plakaten og at dette derfor kan være et mindre samfunnsproblem enn fryktet. Hun advarer mot strengere regulering.

– Ytringer må møtes mot motytringer, ord må møtes med ord, åpen debatt, journalistikk og faktasjekk. Vi kan ikke rope på domstoler og be dem rydde opp, sa Nybø.