Flyktningstrømmen fra Ukraina krever en rekke lovendringer

– Vi må ha et godt system som ivaretar barn på flukt, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.
Foto: Astrid Waller
Det skal bli enklere å skaffe boliger til ukrainske flyktninger, barn kan bo i private hjem istedenfor omsorgssentre, og fristen for å gi opplæring utvides.

Endringene foreslås for å imøtekomme flyktningstrømmen fra Ukraina og ble lagt fram på en pressekonferanse fredag.

Det ventes at det vil komme et stort antall barn samtidig, og flere av disse kan ha behov for hjelp fra barnevernet. Regjeringen foreslår derfor en rekke midlertidige endringer i barnevernloven.

– Barn på flukt er en svært sårbar gruppe, og særlig barn som flykter uten omsorgspersoner. Vi må ha et godt system som ivaretar dem, og som er fleksibelt nok til å gi alle dem som kommer, et godt tilbud, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Det åpnes også for at statsforvalteren selv skal vurdere hvor mange tilsyn de skal ha ved omsorgssentre per år. For det kommunale barnevernet foreslås enkelte unntak fra kravene til antall oppfølgings- og tilsynsbesøk og tidsfrister.

De foreløpige endringene i barnevernloven skal gjelde fram til 1. juli 2023.

Departementet foreslo opprinnelig å gi unntak fra kravet om at fosterforeldre må ha gjennomført nødvendig opplæring før barnet flytter inn. I stedet skal departementet se på om opplæringen kan gjennomføres raskere.

Regjeringen går også bort fra forslaget om å fjerne plikten til å fatte vedtak om hvordan barnet skal følges opp på omsorgssenter eller tiden de bor i private hjem. Det foreslås i stedet utvidet frist til å fatte vedtak.

– Dette skal gjøre det mulig for kommunene å ta imot flere flyktninger på en gang. Kommunene har likevel fortsatt plikt til å gi et tilbud så raskt som mulig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Hun understreker at det skal være høy terskel for å bruke så mye som tre måneder på å få på plass et tilbud. Regjeringen foreslår også at fristen kan forlenges ytterligere dersom det kommer svært mange barn fra Ukraina.

Regjeringen ønsker også å innføre midlertidige lovendringer for at helsetjenesten skal klare å håndtere det store antallet flyktninger som ventes.

I tillegg utvides ordningen med kollektiv beskyttelse for ukrainske flyktninger til også å omfatte ukrainere som oppholdt seg i Norge før 24. februar.

– Men jeg vil understreke at det er stor usikkerhet knyttet til den typen tall. Ting kan endre seg, og det ser uansett ut til at denne krigen vil vare en stund, sa han.

Så langt er 15.000 ukrainske flyktninger registrert.