– Nå som pornoen bare er et tasteklikk unna, har det blitt viktigere å snakke med barna om hva det egentlig er, skriver Adel Khan Farooq.
Foto: The Jagged Word
Hvis det ikke snakkes om porno i innvandrerhjem, kan det oppstå et skille i seksualundervisningen – den som finner sted i hjemmet, skriver Adel Khan Farooq i dette innlegget. 

Fram til begynnelsen av 2000-tallet drev faren min en kiosk i Oslo sentrum. Jeg pleide å reise hjemmefra for å levere niste til ham som moren min hadde laget. 

Men da jeg kom fram, måtte jeg bestandig åpne døra akkurat nok til at bjella over kom i sving, og ble stående utenfor til faren min hadde kommet ut. Det var en uskrevet regel at jeg ikke fikk lov til å komme inn. For bak skranken hang det magasiner og kassett-covere med bilder av nakne damer. Faren min solgte porno.

– Du lærer før eller siden om det på egenhånd

Som liten tenkte jeg ikke noe annet enn at det ikke kunne være bra å se nakne damer. Jeg hadde muslimsk bakgrunn, og pornografi var tabubelagt i det pakistanske miljøet, akkurat som det er i de fleste andre utenlandske miljøer. Det var én ting at faren min var flau over at han måtte selge det, men det var en helt at barna ble eksponert for alt som hadde med sex å gjøre. 

Ingen i familien skulle eksponeres for sex eller få vite om sex. Når barna ble voksne, ville de lære det på egenhånd, slik andre før dem gjorde.

Mange unge har sett porno

Da skjønte jeg ikke helt hvorfor, men i ettertid tror jeg at det kom fra noe godt. Hvordan skulle man snakke om noe det ikke gikk an å se på engang? 

Det kunne funke da, og den såkalte porno-sladden i voksenfilmer, forsvant heller ikke i Norge før i 2005. Sånn sett har porno lenge vært uglesett og potensielt farlig også i vesten. 

Men nå som pornoen bare er et tasteklikk unna, har det blitt viktigere å snakke med barna om hva det egentlig er. Ifølge en rapport som Medietilsynet publiserte i 2020, kom det fram at andelen ungdom mellom 13 og 18 år som har sett porno på nett, var 49 prosent. 57 prosent av dem som har sett porno på nett, så det for første gang før fylte 13 år. Og mens 25 prosent av jentene hadde sett porno, oppga 72 prosent av guttene det samme. Guttene var i tillegg mye yngre enn jentene første gang de så nettporno. Det er urovekkende tall.  

Urealistiske forventninger

Derfor har det blitt enda viktigere at foreldre snakker med barna sine om forskjellen mellom sexen i porno, og sex på ekte. For porno er ikke ekte, og hvis det ikke snakkes om i innvandrerhjem fordi det er for tabubelagt, vil jeg gå så langt som å hevde at det vil bli et skille i seksualundervisningen som også skal finne sted i hjemmet. Mitt inntrykk er at langt flere hvite norske foreldre, til tross for den samme forlegenheten som mørkhudede nordmenn måtte oppleve knyttet til porno, likevel våger å ta praten. Og det samme må foreldre med såkalt innvandrer- eller religiøs bakgrunn gjøre. Det må snakkes om farene og ulempene ved porno på samme måte som man gjør med alkohol og andre rusmidler.

For hva skjer med individet og samfunnet, når det som er noe kunstig, ender opp som en etablert sannhet? 

Enkelte vil hevde at det er mulig å bruke porno som et verktøy for nytelse, men akkurat dette sitter langt inne å fortelle ethvert barn, uavhengig av etnisitet og bakgrunn. Derfor bør det først og fremst tydeliggjøres at pornovideoer seksualiserer kvinner, og at ikke alle kvinner livnærer seg av dette under trygge rammer. For brutal pornografi har blitt mainstream, og grensene for hva som er akseptabelt har endret seg. Samtidig kan ungdommer oppleve kroppspress og urealistiske forventninger til sex ved å bli eksponert for porno. 

Foreldreansvaret

Og så er det ikke sikkert at det blir færre barn og unge som ser porno om foreldrene tar opp temaet, men i det minste legger man grunnlaget for hvordan porno påvirker holdninger, menneskesyn, og ikke minst synet på seksualitet. Dette vil skape kritisk tenkning. For hvis ikke barn hører om dette fra sine nærmeste, vil de kanskje ikke være villig til å høre det fra noen andre heller.

Berøringsangsten skal ikke trumfe foreldreansvaret.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.