Enighet om “hurtigspor inn i arbeidslivet”

 
Foto: Claudio Castello
Regjeringen og partene i arbeidslivet signerte sist vår en samarbeidserklæring som skal få flere flyktninger i jobb. Dette innebærer et hurtigspor for dem som står nærmest arbeidslivet.
0Shares

– Jeg er glad for at partene i arbeidslivet så tydelig forplikter seg til å bidra for å få flyktninger i jobb. Vi har i dag påtatt oss et felles ansvar for å etablere et hurtigspor inn i arbeidslivet for de flyktningene som har størst sjanse for å komme i jobb. Myndighetene stiller med virkemidlene og partene skal aktivt bidra med å skaffe tiltaksplasser, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (bildet), ifølge Arbeidsdepartementets hjemmeside. 

Hurtigsporet ble omtalt i Integreringsmeldingen og blir nå konkretisert: 

* Flyktninger skal få en grundig kompetansekartlegging i mottakene slik at NAV og kommunen vet hva en nyinnflyttet flyktning har med seg av kompetanse.

* NAV skal tidligere inn: Rett etter at en flyktning er bosatt skal NAV og kommunen utarbeide en individuell plan for oppfølging. Introduksjonsprogrammet behøver ikke vare i to år for alle. NAV og kommunen velger ut kandidater til hurtigsporet og vurderer muligheter for jobb og nødvendig oppfølging.

* Deltakere kan ha ulik yrkesbakgrunn, men har kompetanse som bedriftene etterspør og ellers gode forutsetninger for å komme i arbeid.

* Lønnstilskudd og oppfølgingsordninger som for eksempel mentorstøtte på arbeidsplassen skal bli brukt mer. Lønnstilskudd bør begrenses til ett år.

* Hurtigsporet bygger på ordninger som allerede eksisterer. Man er dermed enige om å ikke ha egne særregler for flyktninger, som for eksempel innslusningslønn.

– Det er ikke noe alternativ å senke ambisjonene om å få enkelte grupper i jobb selv om vi opplever tøffe tider på arbeidsmarkedet nå. Tvert imot: Vi skal ha høye jobbambisjoner på vegne av alle grupper. Da må vi bruke virkemidlene våre effektivt og vi må legge til rette for at det blir skapt jobber, sier statsråden.