Jødisk trosleder krever ny etterforskning av tidligere imam i Drammen

Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn krever ny etterforskning av tidligere imam i Drammen.
Foto: Kari Bye
Politiet henla saken mot en tidligere imam anmeldt for antisemittisme. Påtalemyndigheten må se på saken på nytt, krever Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn.

– Jeg ber Riksadvokaten pålegge Statsadvokaten å se på saken på nytt. Det er fordi det er en grov antisemittisk uttalelse han kommer med. Påtalemyndigheten er en propp i systemet for å få rettskraftige dommer på antisemittisme, sier Kohn, som er forstander i Det mosaiske trossamfunn, til NTB.

Kohn mener uttalelsene til eks-imamen i Drammen er en sak som helt klart bør rettsforfølges.

– Her er det snakk om oppmuntring til drap på jøder generelt, sier Kohn.

Han mener det er skjerpende at uttalelsene kom fra en imam.

«Nødvendig å drepe dem»

Noor Ahmad Noor, som var imam i Minhaj-ul-Quran-moskeen i Drammen, skrev blant annet dette på Facebook i 2019: «Hitler sparte noen jøder slik at verden kan vite hvor ond denne nasjonen er og hvorfor det er nødvendig å drepe dem».

I fjor ble han anmeldt av en privatperson og Antirasistisk Senter for hatefulle ytringer og oppfordring til straffbar handling. Men politiet mente ytringene var innenfor ytringsfriheten og henla saken i mai, meldte Dagsavisen Fremtiden mandag.

Noor ble avskjediget fra moskeen etter at saken ble kjent i mediene i fjor høst. Han har beklaget ytringene.

– Påtalemyndigheten følger ikke opp

Kohn mener det særlig i kjølvannet av angrepet på Salman Rushdie er viktig å følge opp slike ytringer. Politiske ledere og andre snakker ofte i festtaler om at vi må jobbe mot antisemittisme i samfunnet, påpeker han. Men likevel blir det ikke fulgt opp av påtalemyndigheten

– Riksadvokaten gikk for en del år siden ut og oppfordret politiet og allmennheten til å prioritere antisemittisme, sier Kohn.

Han viser til at det er blitt mange flere saker i rettssystemet som gjelder paragraf 185, men ikke for antisemittisme. Påtalemyndigheten har altså blitt flinkere til å forfølge hatefulle ytringer, men ikke dem som rammer jøder.

Blir ofte bagatellisert

Kohn mener det er flere grunner til dette.

– Det er noe rart med antisemittisme. Du gjenkjenner det kanskje ikke som antisemittisme, og så har man tilbøyelighet til å bagatellisere det, sier han.

Kohn mener det er en sammenheng mellom hatefulle ord og ekstreme handlinger.

– En terroraksjon kommer aldri som lyn fra klar himmel. Det er noe som kommer i forkant av terror, en kjede som starter med fordommer, frykt og hat. Kombinasjonen av fordommer og frykt kan lede til hat. Når først hatet har festet seg, er veien kortere til vold, sier han.

(©NTB)