Ny rapport: Ulike innvandrergrupper opplever ulik diskriminering

Ulike innvandrergrupper opplever ulik grad av integrering og diskriminering i Norge.
Rapporten «Hverdagsintegrering» viser store ulikheter om innvandreres egne opplevelser om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering.
27Shares

Integrerings- og mangfolddirektoratet (IMDi) har bestilt rapporten for å få et mer nyansert og helhetlig bilde av hvordan det går med integreringen.

– Tilhørighet og tillit er viktig for at samfunnet skal fungere optimalt og alle skal føle seg trygge i sin hverdag, på arbeidsplassen, i nabolaget, på skolen eller på andre arenaer. Denne undersøkelsen gir verdifull kunnskap om hvordan noen innvandrergrupper opplever tilhørighet og tillit i det norske samfunnet, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen til IMDi.

Undersøkelsen gir verdifull kunnskap om opplevelse av tilhørighet og tillit i det norske samfunnet, sier inkluderingsminister Marte Mjøs Persen
Foto : Arbeiderpartiet

– Uten å vite hva som skjer på bakkeplan, hva den enkelte mener bidrar og bremser for god integrering, mangler vi nødvendig kunnskap. Studien gir kunnskap som gjør det mulig å følge med på og å påvirke utviklingen, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

Tillit og tilhørighet

Rapporten viser at innvandrere flest ser i relativt begrenset grad på seg selv som «norske», men de ser i større grad på barna sine som norske. Samtidig opplever mange at andre ser på både dem og på deres barn som langt mindre norske.

– Når foreldre opplever at deres barn føler seg norske, men ikke blir sett på som så norske av omgivelsene, kan opplevelsen av utenforskap være neste steg. Vi som samfunn må jobbe for at barn født og oppvokst i Norge ikke faller utenfor, sier Rieber-Mohn til imdi.no.

Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), ser det som viktig at barn født og oppvokst i Norge ikke faller utenfor
Foto : Stephen Gerard Simmersholm

Innvandrere oppgir generelt lavere tillit til andre enn den øvrige befolkningen. Dette gjelder  både tillit til nordmenn flest, til andre innvandrere og til naboer,  ifølge vl.no.

Innvandrere har også noe lavere tillit til institusjoner enn befolkningen ellers, særlig til Nav og barnevernet. Likevel er innvandrere generelt relativt trygge på at de vil få den hjelpen de trenger av myndighetene ved sykdom, alderdom, arbeidsledighet og lignende.

Flere utsatt for diskriminering

Nesten halvparten av de som er med i undersøkelsen oppgir at de har opplevd diskriminering i løpet av det siste året. Dette gjelder særlig i arbeidslivet og til dels i boligmarkedet, men også på andre arenaer.

– Hvis du gjør en stor innsats for å bli integrert, men opplever manglende aksept og respekt kan det få konsekvenser for deltakelse, tillit og tilhørighet, sier Rieber-Mohn.

Forskjeller på innvandrergrupper

Utvalget som IMDi har spurt består av innvandrere fra Polen, Pakistan, Somalia, Etiopia og Eritrea, samt et representativt utvalg fra den øvrige befolkningen (kontrollutvalget), ifølge vl.no.

Innvandrere med somalisk bakgrunn rapporterer om mest diskriminering med 57 prosent. Andelen er lavere blant polske innvandrere (43 prosent) sammenlignet med andre innvandrergrupper.

Samtidig oppgir 32 prosent av de spurte innvandrerne at de i løpet av det siste året har opplevd hatefulle ytringer. Også her er innvandrere fra Somalia og Polen på hver sin ende av skalaen.

Hatytringer mot innvandrere skjer på mange ulike arenaer, først og fremst på arbeidsplassen (15 prosent), i nettforum (13 prosent) og i sosiale medier (12 prosent).

Les hele rapporten: Hverdagsintegrering | IMDi