Foto: Skjermdump/YouTube/Ex-Muslims of Norway
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
I et innlegg i Aftenposten skriver forfatter Al-Kubaisi om “Sanaa”. Hun er datteren til en familie han kjenner til; en sekulær familie uten ekstreme, religiøse tanker. En gang han var på besøk hos dem, merket han at den flinke «Sanaa» var misfornøyd med skolemiljøet.
Hun gikk på en skole der majoriteten var etnisk norske, og hun sa selv at hun følte seg norsk. Men på skolen svarte de andre elevene aldri da hun hilste på dem.
– Det hender jeg snakker med de og de beskylder meg for alt de ser på nyhetene av terror, kvinneundertrykkelse og muslimsk ekstremisme. Da lurer jeg på om jeg er norsk som dem!, skriver Al-Kubaisi, som gjenforteller det “Sanaa” har sagt.
Etter en stund valgte “Sanaa” å begynne på en skole med innvandrermajoritet. Da forfatteren besøkte familien igjen for ikke så lenge siden, så han en jente med svart islamistisk hijab.
Hijab betyr ikke “islamist”
Hun valgte bevisst å ta på seg hijab, skriver al-Kubaisi. Han understeker imidlertid at den svarte hijaben ikke gjør “Sanaa” til en islamist.
– Hun hadde ikke islamistiske ideer, til tross for at hun valgte å dekke håret med sjal, eller bruker anstendige klær som dekker hår og kropp. Hun valgte den islamistiske hijabmoten som provoserer eller irriterer både moderate og sekulære muslimer, så vel som mange nordmenn, skriver forfatteren.
Integrering trenger lojalitet
Forfatteren mener mange nordmenn tror at alle muslimer i Norge er begeistret for religiøsiteten blant den nye generasjonen, men faktum er at majoriteten av muslimer frykter denne religiøse bølgen.
– Muslimske foreldre frykter sine barns reaksjoner på mobbing og press, for det finnes et religiøst miljø som tilbyr dem trygghet i fellesskap, men som overtar deres sjeler, skriver Al-Kubaisi.
Han mener løsningen kan være kommunikasjon med skolen. Samtidig understreker han at skolestyre og lærere ikke alltid kan løse problemene. Noen ganger har de stereotypiske “tvangstanker” som ødelegges for integrering, mener han.
– Man kan ikke snakker om integrering når man ikke tillater muslimer å vise lojalitet og tilhørighet til storsamfunnets verdier og symboler. Man kan respektere forskjellene, men likhetene er viktigst, fordi likhet med storsamfunnet knytter elevene til Norge, skriver Al-Kubaisi.
