Foto: Sturlason / Privat
Det har kokt i kommentarfeltene etter at forfatter, redaktør og poet Sumaya Jirde Ali publiserte et Facebook- innlegg hvor hun beskriver at Antonsen utsatte henne for rasistisk trakassering på en bar for tre uker siden.
Trakasseringen innebar at han sa “Er ikke du for mørk i huden til å være her?”, ropte “Shut the fuck up” flere ganger, og grep tak i armen hennes. Hun politianmeldte saken, og Antonsen beklaget i et Facebook-innlegg tirsdag kveld.
I løpet av det siste døgnet har flere samfunnsdebattanter, politikere og andre uttrykt sitt syn på hendelsen. Blant disse er Rødt- politiker Sofia Rana, og Arbeiderparti-politiker Kamzy Gunaratnam.
Rana påpeker at de mange rasistiske hatytringene mot Sumaya Jirde Ali i kommentarfelt vedrørende saken, er problematisk. Hun nevner et eksempel på at rasistiske hatytringer som dette kan føre til at personer med minoritetsbakgrunn avstår fra å delta i samfunnsdebatten:
— En annen komiker jeg kjenner med pakistansk bakgrunn tør ikke snakke med medier om dette for sist han uttalte seg ble han utsatt for dødstrusler og trakassering, skriver Rana i et Facebook-innlegg.
Ali tok selv en pause fra offentligheten etter å ha mottatt en mengde drapstrusler og andre rasistiske hatytringer i 2018. Utrop var i kontakt med Ali på tirsdag og hun ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Kamzy Gunaratnam deler Ranas bekymring for at rasistiske hatytringer gjør at flere med minoritetsbakgrunn kvier seg for å ytre seg offentlig.
— Terskelen kan bli høyere for å delta i det offentlige ordskiftet. Terskelen kan bli høyere for å sette seg på en bar med en venninne. Terskelen kan bli høyere for så mye, fordi det koster altfor mye, skriver hun i et Instagram-innlegg.
– Det er sorgen du sitter igjen med
VG-kommentator Shazia Majid skriver at det som treffer henne hardest er Jirde Alis “såre beskrivelser av hva hun hadde, og hva hun mistet.”
– Hun skriver at hun mistet tryggheten. At hun mistet tilliten. Hendelsen i seg selv er opprivende nok. Men like opprivende må sorgen være. Det er slik jeg husker det selv: Når rasismen rammer, er det ikke raseriet, det er sorgen du sitter igjen med.
Majid beskriver sorgen som hjerteknusende.
– Som om noe du holdt kjært har forrådt deg. Din antagelse om at folk ser på deg som en av dem. En av vi-et. Denne sannheten man har holdt fast ved med begge hender gjennom et helt liv. I et samfunn hvor man ser annerledes ut enn de fleste andre.
