Lavere organisering blant unge og arbeidsinnvandrere

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sier det er viktig å fremme organisering blant arbeidsinnvandrere.

Seminaret, i regi av arbeids- og inkluderingsdepartemnetet hadde fokus på kunnskap og hva myndighetene og partene kan samarbeide om for å bidra til økt organisering.

Forskere fra Fafo presenterte nye funn som de legger frem sin innstilling til Arbeidsinnvandringsutvalget 13. desember.

Organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere er samlet på 29 prosent, og varierer mellom 22 prosent (arbeidsinnvandrere fra EU Øst) og 41 prosent (nordiske innvandrere).

Ifølge forskerne fra Fafo fremgår det videre:

– Blant arbeidstakere som ikke er innvandrere er organisasjonsgraden 52 prosent. Man kan også merke seg at organisasjonsgraden blant innvandrere med annen innvandringsgrunn enn arbeid ligger på 38 prosent, det vil si høyere enn for arbeidsinnvandrere. Dette henger blant annet sammen med botid i Norge.

Sterke variasjoner

Organisasjonsgraden varierer mye mellom bransjer og sektorer.

– Offentlig sektor har den høyeste organisasjonsgraden, varehandel og overnatting og servering den laveste. I offentlig sektor har innvandrere fra Norden og gruppen som innvandret før 1990 om lag samme organisasjonsgrad som arbeidstakere uten innvandringsbakgrunn. I privat sektor er det kun innvandrere fra før 1990 som har en organisasjonsgrad på nivå med eller over arbeidstakere uten innvandringsbakgrunn.

Ikke alle blir organisert

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen ser en tydelig tendens til at ikke alle grupper i like stor grad blir organisert.

– Vi ser dette selv om det er en relativt stabil organisasjonsgrad på arbeidstakersiden. Arbeidsinnvandrere er en slik gruppe, der organisasjonsgraden er markant lavere enn for
gjennomsnittet av arbeidstakere. Organisasjonsgraden blant unge arbeidstakere er også
lavere, skriver hun i en e-post til Utrop etter seminaret.

Sistnevnte ser hun som urovekkende.

– For meg er det urovekkende fordi de unge representerer framtida. Det er de som skal føre den norske modellen videre. Vi vet heldigvis at viljen til å organisere seg har en tendens til å øke med tid i arbeidslivet. Men vi kan ikke ta for gitt at dette vil fortsette i evig tid.

Norsk arbeidslivsmodell må gjøres attraktivt

Statsråden mener arbeidslivsmodellen må gjøres attraktivt for at den skal kunne videreføres.

– Dels handler dette om å øke bevisstheten rundt verdien av å stå i et organisert fellesskap på arbeidsplassen. Derfor er det viktig at vi politikere og organisasjonene aktivt formidler
hvilken betydning det organiserte arbeidslivet har. Både for den enkelte og på
samfunnsnivå.

Om hvilke konkrete tiltak regjeringen vil gjennomføre for å få dette til, sier hun:

– Regjeringen er opptatt av å styrke det organiserte arbeidslivet og legge til rette for økt bruk av tariffavtaler. En av de konkrete tingene vi gjør, er å doble fagforeningsfradraget. Det er et tiltak vi vet har effekt på hvor mange som er organisert.