- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
I VG Helg 11. juni kunne man lese en reportasje der 11 lulesamer fra Tysfjord kommune, både kvinner og menn, fortalte sine historier om overgrep. De fortalte om seksuelle overgrep som ble dekket over og dysset ned av hensyn til gjerningsperson, familie, slekt, den læstadianske menighet og av frykt for stigmatisering.
NRK har dratt til Tysfjord i etterkant av at VG reportasjen ble publisert. De ankom kommunen med spørsmål om hvordan menneskene der ser for seg en framtid.
En kvinne NRK omtaler er Nina Iversen. Hun er også blitt utsatt for seksuelt overgrep. I perioder av livet hennes, følte Iversen seg verken som norsk eller samisk, melder NRK.
– Jeg regner med det var en slags identitetskrise. Skammen over å være fra Tysfjord og same var så stor, sier Iversen.
Avdekkingen av Tysfjord-saken har gitt Nina en ny start. Likevel er det ikke alle historierne som er blitt fortalt enda. I nyttårstalen til sametingspresidenten, oppfordret derfor Aili Keskitalo de som er redde å ta bladet fra munnen.
Nytt overgrep
På turen til Tysfjord møter NRK også høyre-politikeren Lars Filip Paulsen. Han har vokst opp med nære relasjoner til den læstadianske forsamlingen, som er sentral i det samiske samfunnet i Tysfjord, og som har blitt beskyldt for å dysse ned seksuelle overgrep.
– Noen troende i forsamlingen gjør en offentlig omvendelse. Og som oftest da gjennom skriftemål. Kommer det en person som har begått et seksuelt overgrep, og som har skriftet om kjødelige lyster, kan det muligens ha skjedd at personen har fått tilgivelse for sine synder uten at man har gått nærmere inn på hva disse kjødelige lystene er. Tilbake kan offeret sitte og oppleve det som et nytt overgrep at personen nå blir ansett for å være en god kristen, sier Paulsen til NRK.
