Slik vil de redusere sykepleiermangelen

Noen dager er mer hektiske enn andre for sykepleier Eirin Larsen (44). Hun innrømmer derimot at stressfaktoren har blitt høyere i løpet av de siste årene
Foto: Kristian Fabrizio
Begge leirer ønsker å bedre situasjonen både for sykepleierne og for de eldre. Her er regjeringens og Arbeiderpartiets meninger om hva som skal til for at begge parter får det best mulig.
0Shares

Les også: Færre pleiehender på flere eldre

Les også: Sykepleiermangelen bekymrer sykepleiere

For å håndtere sykepleiermangelen og eldrebølgen som mange mener snart vil melde sin ankomst, har regjeringen utviklet planen «Kompetanseløft 2020». De peker særlig på ulike tiltak for rekruttering, økt kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Også arbeidsforhold som lønn, reduksjon av uønskede vakter og tilbud om fast jobb og heltidsstillinger, står sentralt for å bedre dagens situasjon og for å gjøre sykepleieryrket mer attraktivt.

For regjeringen er det langt viktigere å kutte skatter enn det er å styrke eldreomsorgen.

– Regjeringen er opptatt av å redusere bruken av deltid og midlertidighet i helse- og omsorgssektoren. Vi er også opptatt av å arbeide for en heltidskultur. Helseministeren har vært svært tydelig overfor helseforetakene om at han ønsker at alle stillinger skal lyses ut som heltidsstillinger, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Line Miriam Sandberg. 

Hun informerer om at regjeringen også ønsker å styrke deltidsansattes fortrinnsrett til hele stillinger.

For Arbeiderpartiet er det også viktig med en heltidskultur.

– Det er viktig for blant annet eldreomsorgen, som er preget av mye gjennomtrekk og mange som jobber i små stillinger. Og det er viktig for landet ved at flere arbeider, sier helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget, Ingvild Kjerkol.

– Det er viktig at arbeidsgivere som opplever rekrutteringsutfordringer, legger til rette for at aktuelle arbeidstakere tilegner seg tilstrekkelig med norskkunnskaper, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for arbeiderpartiet på Stortinget,
Foto : Stortinget

Hun mener at skal man innføre heltidskultur, må kommunene undersøke hvor mange av deres ansatte som jobber deltid, både frivillig og ufrivillig. Deretter må det legges til rette for at disse kan få økte og fulle stillinger.

– Dette krever politisk innsats og fokus, og vi ser fra kommunene våre som gjør dette at dette faktisk fungerer. Her bør regjeringen jobbe mer aktivt for at flere kommuner tar i bruk de rette virkemidlene, men de er dessverre alt for passive, mener Kjerkol.

Bo hjemme
Regjeringen ønsker at flere skal kunne bo hjemme lenger og leve aktive og selvstendige liv. Dette er sykepleierne som Utrop har vært i kontakt med, skeptiske til. De mener det vil resultere i enda sykere eldre på sykehjemmet. Det vil igjen kunne være en stor belastning for sykepleierne, særlig hvis de fortsetter å slite med lav bemanning.

– Det er noen som ønsker å slippe å flytte på sykehjem. For å få til det, må disse få hjelp og støtte til å mestre livet i eget hjem. Samtidig må vi sikre at eldre pleietrengende kan være trygge på at de får et kommunalt tilbud hvis behovet for hjelp oppstår. Regjeringen har derfor innført lovfestet rett til sykehjemsplass, informerer Sandberg.

Lovfestet rett til sykehjemsplass vil si at brukeren har rett til opphold på sykehjem dersom en faglig vurdering viser at dette er det eneste tilbudet som sikrer ham eller henne forsvarlige tjenester.

Videre forteller Sandberg om eldrereformen «Leve hele livet», som regjeringen vil legge frem i løpet av våren.

– Målet er at alle eldre skal få hjelp og støtte til å mestre livet. Reformen vil ta for seg de grunnleggende tingene som ofte svikter i tilbudet til eldre: Mat, aktivitet, fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Kjerkol deler derimot bekymringene til sykepleierne.

– Jeg er samtidig positiv til at det er mulig å tilrettelegge på en bedre måte i dag for dem som kan bli boende hjemme. Vi blir bare flere eldre, så institusjonsplasser for alle disse er ikke en bærekraftig løsning. For å sikre kvalitet i hjemmetjenester, må det ansettes flere fagpersoner i sektoren, og de ansatte må ha tilgang på kursing og etterutdanning.

Dessverre ser vi ikke at prioriteringene som trengs fra regjeringen er gode nok til å bygge opp tjenesten slik den trengs, sier hun.

Karakter- og språkkrav
I «Kompetanseløftet 2020» peker regjeringen på viktigheten av økt kompetanse. Et av tiltakene for å øke kompetansen blant sykepleiere er å innføre karakterkrav på sykepleierstudiet. I 2019 må alle som vil inn på sykepleierutdanningen ha minst karakteren tre i norsk og matte fra videregående.

– Kompetent personell er en forutsetning for å gi pasienter og brukere et godt og trygt helse- og omsorgstilbud. Karakterkravet vil gi sterkere kandidater til sykepleierutdanningen. Resultatet kan bli at flere vil gjennomføre studiet, og det kan bidra til at sykepleierne yter et tilbud av enda høyere kvalitet, tror Sandberg.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Line Miriam Sandberg, mener den sittende regjeringen fått til langt mer enn hva Arbeiderpartiet klarte på åtte år.
Foto : Helse- og omsorgsdepartementet

Feilmedisinering er et eksempel på noe Sandberg mener vil unngås med karakterkrav.

– Karakterkrav i matematikk kan bidra til bedre medikamenthåndtering. Det er avgjørende for pasientsikkerheten.

Arbeiderpartiet har også troen på økt kompetanse.

– Økt kompetanse gir økt trygghet og økt effektivitet. En snekker vil legge et gulv raskere og bedre enn hva en ufaglært vil. På samme måte vil en sykepleier gjennomføre et sårstell raskere og bedre enn en utrent, og vil kunne forebygge forverring og komplikasjoner. Det er bra for pasienten og lønnsomt for samfunnet, sier Kjerkol.

Videre forteller hun at Arbeiderpartiet ønsker en tillitsreform.

– Den går ut på at fagfolkene skal bruke mer av tiden sin på å yte sin faglighet slik at de beste vurderingene tas. Samtidig skal de bruke mindre tid på å følge skjemaer fra byråkrater som har forhåndsbestemt hva et menneske de kanskje aldri har møtt, trenger, sier Kjerkol.

Hun mener økt tillit og reell tilgang til etter- og videreutdanning for helsepersonell, samt flere kollegaer i faste stillinger, er hva som vil bedre arbeidsforholdene, og gjør at flere orker å stå i en tøff hverdag.

Når det gjelder kravene til å kunne norsk, er Sandberg og Kjerkol enige i at språk er viktig når man skal kommunisere med eldre og syke mennesker, samt for å forhindre misforståelser.

Sandberg er klar på at det ikke er aktuelt å senke de språklige kravene for å oppnå autorisasjon som sykepleier i Norge.

Kjerkol mener derimot kravene er for høye:

– Vi må ikke begynne i feil ende når vi snakker om dette. Vi har et stort behov for arbeidskraft i eldreomsorgen. Nødvendige språkkrav må derfor følges av muligheten til å lære seg norsk. Det er et politisk ansvar å legge til rette for at alle som er kvalifisert til å jobbe i helse- og omsorgssektoren, får muligheten til det.

Taktskifte
Hvem gjør det best på eldreomsorg? Den sittende regjeringen eller opposisjonen? Dette forblir en pågående debatt. Ifølge Sandberg har den sittende regjeringen fått til langt mer enn hva Arbeiderpartiet klarte på åtte år. 

– Vi tok over etter en Arbeiderparti-regjering der helsekøene vokste, ventetiden var lang og fristbruddene mange. Ledig kapasitet i privat sektor ble ikke tatt i bruk. I stedet ble systemet satt foran pasienten fordi venstresiden ikke ville at private skulle gi pasienten bedre helsetjenester, sier Sandberg.

Etter at regjeringen tok over, mener Sandberg det har vært et taktskifte i kommunene med tanke på planlegging og bygging av nye sykehjemsplasser.

– Vi har lansert en handlingsplan for demens, innført lovfestet rett til sykehjemsplasser, og vi er i gang med et omfattende kompetanseløft, forteller Sandberg. Hun understreker at regjeringen har fått til mye, men at de ikke er i mål. Derfor skal de legge frem eldrereformen «Leve hele livet» i løpet av våren.

I forbindelse med regjeringskabalen som ble lagt i januar, har også Norge nå fått sin første eldreminister: Åse Michaelsen (Frp). En ny statsrådspost for eldresaker er noe Frp har etterlyst siden 2009. Til NRK har Adresseavisens politiske redaktør, Tone Sofie Aglen, sagt at hun tror Frp kan profilere seg sterkere innenfor eldreomsorgen med en eldreminister på plass. 

– Ikke prioritert 
Kjerkol mener at regjeringen ikke har gjort nok for å møte eldrebølgen.

– Dagens regjering har forsynt seg grovt av oljefondet samtidig som de har gitt skattekutt i størrelsesorden 20 milliarder hvert år. For dem er det langt viktigere å kutte skatter enn det er å styrke eldreomsorgen. Dette har de bevist gjennom fem budsjetter, sier Kjerkol.

Ap er særlig uenig i regjeringen når det kommer til kommunenes mulighet til å investere og øke kvaliteten i eldreomsorgen.

– I det alternative statsbudsjettet vårt har vi bevilget to milliarder mer til kommunene. Med disse pengene kan man rekruttere flere sykepleiere. Med oss er kommunenes finansielle muskler sterkere, sier hun.