Foto: Privat
I Norge bor det nå mer enn 1 500 dyr som har flyktet fra Ukraina med eierne sine, og mange flere er forventet å komme i løpet av året.
Dyrebeskyttelsen Norge har hjulpet mange av disse dyrene med blant annet utgifter til veterinærbehandling, fôr og nødvendig utstyr. Organisasjonen har så langt brukt mer enn en million kroner på flyktning-dyrene, ifølge Dyrebeskyttelsen Norge.
Stort hjelpebehov
Organisasjonen har bistått flyktningedyrene med fôr, utstyr og veterinærbehandling etter beste evne. Det er stort behov for hjelp, og våre begrensede ressurser strekker ikke lenger til.
– Vi er urolige for de økonomiske konsekvensene av arbeidet med flyktningedyrene, og etterlyser en offentlig strategi for oppfølging av flyktninger med dyr.
Videre finnes det ikke støtteordninger til frivillige organisasjoner som hjelper dyr.
– Vi er rett og slett litt overrasket over at storsamfunnet ikke tar større ansvar, når dyrene blir ønsket velkommen. Vi skal fortsette å hjelpe dyr etter beste evne, men vi forventer at flere stiller opp for dyrene. Som frivillig organisasjon makter vi rett og slett ikke å ta denne oppgaven uten å få tilført stillinger eller støtte, sier Anne Lise Skoie Risøen, som både er styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Mandal, og sentralstyreleder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Oppfordrer lokalpolitikere
Flere store aviser kan fortelle at de ukrainske flyktningene må klare seg på 70 kroner dagen. Det skal dekke alle kostnader, også de knyttet til familiedyrene. Dette kommer man selvsagt ikke langt med når man skal ut å kjøpe dyrefôr i Norge eller når familiedyret må til veterinær.
– I tillegg til behov for statlig strategi og støtte, vil vi komme med en sterk oppfordring til lokale krefter rundt flyktningene om å engasjere seg i enda større grad. Vi er overbevist om at lokalpolitikere, det lokale næringslivet og mennesker i nærmiljøet rundt flyktningene kan hjelpe på mange forskjellige måter, sier Risøen.
Eget dyrepensjonat
Ved ankomst Norge havner husdyrene i Skiptvet Dyrepensjonat, som for tiden er mottak og karantenestasjon for ukrainske flyktningers kjæledyr.
Ifølge Dagsavisen er det normalt strenge regler for innreise med kjæledyr fra Ukraina til Norge og andre land i EU og EØS, fordi Ukraina er utenfor EU og har en annen dyrehelsestatus.
– For at flyktninger fra Ukraina skal få med kjæledyrene sine inn i Norge, har Mattilsynet gjort flere unntak fra regelverket. Normalt er det for dyr å reise inn fra Ukraina en prosess som tar rundt fire måneder. Selv om reglene er lempet på, må Mattilsynet likevel kontrollere alle kjæledyrene, skriver Mattilsynet i en pressemelding.
Hva som skjer med dyrene etter kontroll, avhenger blant annet av helse- og vaksinasjonsstatus.
– Noen har ingen dokumenter, mens andre kan dokumentere at dyrene har rabiesvaksine, som er et krav i Ukraina, forteller Ole-Herman Tronerud, fagdirektør i avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet til Dagsavisen.
– Husdyr er flyktningers eiendeler
Generalsekretær i NOAS, Pål Nesse, sier til Utrop at husdyr som flykter sammen med sine eiere fra Ukraina ikke regnes juridisk som flyktninger.
– Etter internasjonal lov kan flyktningstatus kun gis til mennesker. Husdyr betraktes som flyktningenes eiendeler. Flyktningkonvensjonen går heller ikke inn spesifikt på husdyrs status.
Ukraina-krigen har ført til et nytt fenomen, mener han.
– Vi har en flyktninggruppe som reiser kortere avstander og har med sine husdyr. Flyktninger ellers reiser mye lengre, og har hverken ressurser eller mulighet rent praktisk til å ta med dyr. Ukrainerne er blitt veldig mange, og mange har med seg hunder, katter og andre husdyr.
Vaksine-raushet
Nesse opplever at myndighetene har vært rause med å tilby vaksine og pålagt karantene.
– I Norge har vi gjort dette fordi det faller inn under vanlige veterinærregler og importbestemmelser for husdyr som kommer utenfor Skandinavia eller EØS. For ukraniske flyktninger som har med seg husdyr, og har relativ beskjeden økonomisk støtte før man får plass i en kommune, så kan dette være et utlegg som enkelte flyktninger kan ha problemer med å betale for.
Videre viser Nesse til at satsene på mottak har gått opp med 50 prosent.
– Satsene gikk opp etter statsbudsjettet, slik at støtten er noe større nå, men fortsatt veldig moderat. Når man kommer i en kommune, og i en mer vanlig livssituasjon, så vil man få muligheter til å kunne forsørge seg selv og ta vare på husdyr. For den enkelte flyktning kan utleggene bli kostbare, og for den norske stat koster det også mye å ha husdyr i karantene. Slik sett har det offentlige stilt opp.
