Foto: Pressbilde
– Støres uttalelser skaper noen usikkerheter. Enten så er noe lovlig, eller så er det ulovlig, sier Mahmoud Farahmand (H), stortingsrepresentant og medlem av Finanskomiteen til Utrop.
Farahmand har i skriftlig spørsmål til justisministeren spurt om hun er enig i at koranbrenning er hatkriminalitet.
Bakgrunnen er Støres uttalelser på en pressekonferanse før sommerferien. Da han på spørsmål fra Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, om han vil sidestille brenning av Toraen eller Koranen med brenning av Pride-flagg svarte:
– La meg si det sånn: I forhold til norsk lov så er vel slik at ifølge ytringsfriheten er det ikke eksplisitt brudd på loven det å brenne et flagg eller en hellig tekst. Men jeg tar sterkt avstand fra det. Jeg ser på det som hatkriminalitet, enten det skjer i Norge eller andre land.
– Hatkriminalitet ikke et folkelig begrep
– Jeg kan godt være enig i Støres innledende rasjonale at koranbrenning er forkastelig, det er en emosjonell uttalelse. Men når han da beskriver det som en hatytring, at problemet oppstår, sier Farahmand.
Han reagerer også på Støres svar til Dagbladet da han ble spurt om han kan ha en egen holdning til hva som er kriminelt, ut over det juridiske:
– Her går det juridiske over i det folkelige, det er det siste som gjaldt for meg nå, sa Støre til Dagbladet.
– Han prøver å bortforklare det med å kalle det en “folkelig beskrivelse”. Men hatefulle ytringer er regulert av lov, og det er også straffbart, sier Farahmand.
Han mener også Støres manglende forsvar av ytringsfriheten er problematisk, og at dette går helt tilbake til karikaturstriden på midten av 2000-tallet.’
Og sikter her til striden som oppstod da aviser trykket karikaturer av muslimenes profet Muhammed. Inkludert Vebjørn Selbekks daværende avis Magazinet, hvorpå Selbekk flere ganger ble truet på livet. Og der daværende utenriksminister Støre blant annet fremførte en offentlig unnskyldning til verdens muslimer under en reise til Palestina i 2006.
– Han valgte å kaste en norsk redaktør, Vebjørn Selbekk under bussen. Dette bare faller inn i en trend med vår nåværende statsminister. Han har lite forståelse for hva ytringsfriheten betyr for oss som samfunn når det er under press, sier Farahmand.
– Må ses i forhold til kontektsen
Justisminister Emilie Enger Mehl svarer i sitt skriftlige svar til Farahmand innledningsvis:
– Jeg tar, på samme måte som statsministeren, sterk avstand fra koranbrenning. Koranbrenning kan i noen tilfeller anses som hatkriminalitet – dette avhenger av konteksten.
Mehl sier videre om grensen mellom religionskritikk og hatefulle ytringer hemlet i straffelovens § 185, også kalt “rasismeparagrafen”.
– Religionskritikk er i kjernen av ytringsfriheten og kan derfor, som den klare hovedregel, fremsettes straffefritt. Religionskritikk som kommer til uttrykk ved symboltunge handlinger, slik som brenning av koranen, vil ikke være straffbart selv om virkemiddelbruken støter og opprører. Angrep mot enkeltpersoner eller en trosgruppe nyter derimot ikke det samme grunnlovsvernet.
– Ved koranbrenning beror det på sammenhengen dette skjer i, om handlingen skal forstås som kritikk av islam eller en ulovlig hatefull ytring. Hvorvidt straffeloven § 185 er overtrådt i den enkelte sak, vil vurderes av påtalemyndigheten og eventuelt domstolene, sier Mehl.
– Hun legger enda flere premisser i det. Og det har hun anledning til å gjøre i et skriftlig svar som det ikke er hun som svarer på selv, men hennes departement, altså jurister i Justisdepartementet gjør, sier Farahmand.
– Koranbrenning er utenfor ytringsfrihetens rammer
– Jeg er veldig glad for at en ledende politiker endelig kommer på banen i denne saken og tar til ordet mot koranbrenning og andre former for hat mot muslimer. Det Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) kommer med burde være utenfor ytringsfrihetens rammer, sier Simen Bondevik, tredjekandidat for bystyret for Partiet Sentrum i Oslo, til Utrop.
Han sier at de som påstår at koranbrenning handler om religionskritikk har misforstått.
– Hvis man ser på konteksten der dette skjer i og ytringene SIAN kommer med, så er det ikke konstruktiv kritikk. Men hathandlinger, hatkriminalitet, sjikane og hets.
– Så når SIAN eller andre søker om tillatelse til å brenne hellige tekster, så skal de få nei med hjemmel i Straffeloven?
– Ja, dette mener jeg bør gjelde alle som trakasserer, truer eller hetser det religiøse. Brenning av Koranen og hatytringene som følger rundt det fra SIAN er den mest aktuelle situasjonen her i Norge.
Det viktigste mener han imidlertid er at flere politikere kommer på banen og tar tydelig avstand fra koranbrenning.
– Det forundrer meg og provoserer meg at de fleste politikeres reaksjon på koranbrenning og andre former for hat mot muslimer er å rope «ytringsfrihet», i stedet for å ta til motmæle mot disse grusomme og islamofobiske holdningene som SIAN fremmer, sier Bondevik.
Han kommenterer også justisministerens skriftlige svar til Farahmand.
– Jeg forstår ikke hvorfor Mehl og andre tolker koranbrenning og SIANs hatefulle ytringer som religionskritikk. Når man ser på det ekstreme meningsinnholdet, konspirasjonsteoriene og hetsen som SIAN fremmer så er det for meg åpenbart at det er hatytringer og hathandlinger, sier Bondevik.
