Etter bransjevisninger i Haugesund denne uka inntar Zaman snart Toronto for verdenspremiere på dramaet «A Happy Day». Publikum kan vente seg en poetisk brannfakkel av en film.
– Norsk asylpolitikk er absurd for dem som opplever den, erklærer Zaman (48) overfor NTB.
– Unge jenter og gutter kommer til Norge uten foreldre. De har en lang og, av ulike årsaker, strabasiøs reise bak seg. Vi plasserer dem i institusjoner – og gjennom vår lesing av historien deres får de skjebnen sin avgjort ved et pennestrøk.
Kriseinspirert
Dermed har Zaman langt på vei oppsummert handlingen i sin tredje helaftensfilm. Vi møter tre tenåringskompiser – spilt av Salah Quadi, Ravand Ali Taha og Mohamed Salah – på et mottak i Nord-Norge. Her drømmer de om å rømme «over fjellet», en plan som havner under press idet barsk-fagre Aida (Sarah Aman Mentzoni) slutter seg til gjengen.
Zaman forteller at manusfasen var inspirert av flyktningkrisa fra 2015.
– De kommer når de er 15, og får avslag når de er 16, observerer han om skikkelsene sine – og enhver i samme båt.
– Så bruker de et år på advokat, og så er de 17 – og så må systemet vente til de er 18 for ikke å ha noe «på samvittigheten» når det sender dem tilbake dit de kom fra. Det er egentlig brutalt, og også absurd for meg, fortsetter han.
Alvorskomikk
Skjønt, Zaman er opptatt av at filmen ikke skal virke «for politisk». Romantikk, «deadpan»-humor og et særdeles samarbeidsvillig reinsdyr (!) er blant ingrediensene.
– «A Happy Day» fokuserer ikke på det dogmatiske, understreker den kurdiskættede regissøren.
– Den fokuserer på det absurde – og på det poetiske i landskapet disse menneskene havner i. Selv om realismen er sikret gjennom research, er det også en fiksjonsfortelling om hvor absurd det er for dem å bo et slikt sted.
Zaman illustrerer med hvor dyktige asylantferskingene gjerne blir i norsk.
– De er unge, så de tar språket veldig kjapt. De blir fort integrert i samfunnet. Og de er ungdommer som gjør som ungdommer flest, påpeker han.
– De vet at de blir frarøvet drømmen de har. Men de slutter ikke å drømme den for det.
Hjemmefavoritt
Toronto-besøket er plottet inn på merkedagen 11. september. Prestisjefestivalen beskriver «A Happy Day» som en krysning mellom Aki Kaurismäki og Hollywood, noe Zaman tar som en «stor anerkjennelse».
– Det viktigste er å se at tematikken i en norsk film vekker interesse utenfor Europa. Det betyr at den er relevant også der borte. Filmen berører folk i andre verdensdeler fordi den er fortalt fra et universelt, menneskelig ståsted.
– Blir det nedtur med norsk kinopremiere 13. oktober?
– Nei, det er faktisk norgespremieren jeg gleder meg mest til. Grunnen er at alle som har stått ved min side på «reisen», kan samles under samme tak. Toronto er tross alt ikke hjemmebane, og det er på hjemmebane du er mest … happy.
Perspektivrikt
Enn så lenge har «A Happy Day» Haugesund-selskap av Kaveh Tehranis mye omtalte «Hør her’a!».
– Hva sier det om norsk film anno 2023 at to av de hotteste filmene har skuespillere ved navn Moham(m)ed i sentrale roller?
– Det skulle bare mangle, repliserer Zaman.
– Filmen min omhandler mennesker som vil åpne noe i deg hvis du bare tar deg tid til å møte dem på deres premisser. Hva de heter, og hvor de kommer fra, er totalt uinteressant.
Han tar seg i det.
– Et poeng med film generelt er at den kan få oss til å se ting fra andre perspektiver og dermed endre innstillingene våre, sier han til NTB.
– Så jeg er jo veldig glad for at vi endelig klarer å lage filmer med andre perspektiver.
