Ny undersøkelse: Over halvparten griper ikke inn når andre hetses

Holdningskampanjen «Stillhet sårer» vil nå gjøre noe med saken. Bak kampanjen står som Amnesty International Norge, Catalysts og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som også står bak rapporten.

Kampanjen tar utgangspunkt i tilskuerintervensjon, som handler om at personer som observerer skadelige hendelser, griper inn eller gjør noe for å støtte de som blir utsatt for hets og sjikane.

– Hets er et samfunnsproblem. Her har både stat og folk et ansvar. Noen få hatefulle ytringer er så alvorlige at de er straffbare, men de aller fleste sårende og fæle ytringer er lovlige. De må vi motarbeide på andre måter enn med straff, og her har alle et felles ansvar, sier NIMs direktør Adele Mestad om bakgrunnen for dette felles initiativet.

Noen av hovedfunnene i undersøkelsen er:

• 34 prosent av befolkningen har observert at en person eller en gruppe har blitt utsatt for hets i løpet av det siste året.
• 56 prosent av de som observerer hets gjør ingenting for å gripe inn.
• De vanligste arenaene der man observerer hets er på nettet eller sosiale medier (81 prosent), i det offentlige rom (28 prosent) og i private omgivelser (27 prosent).
• De hyppigste rapporterte årsakene til at tilskuere ikke griper inn i møte med hets er at de er bekymret for potensielle konsekvenser eller eskalering (31 prosent), at de mener hetsen ikke angår dem (18 prosent), at de som hovedregel aldri deltar i nettdebatter, (17 prosent) og at de mener det er nytteløst å gripe inn (15 prosent).
• 84 prosent av befolkningen mener at tilskuere bør gjøre noe for å hjelpe dem som blir utsatt for hets dersom det er trygt å gjøre det.

Sosiale normer kan påvirke

Ifølge rapporten er det ulike faktorer som påvirker hvorvidt folk vil gripe inn i slike situasjoner:

Sosiale normer: Sannsynligheten for at tilskuere griper inn er større dersom de føler at det er forventet av dem og at andre vil støtte slik atferd, og reduseres hvis de frykter negative sosiale konsekvenser ved å gripe inn.

Maktforhold: Opplevelse av høy sosial status i forhold til personene som hetser og mottar hets kan øke sannsynligheten for at man griper inn, mens oppfattet lavere status og opplevd maktesløshet reduserer sannsynligheten.

Organisasjonskultur: Organisasjoner med trygge og støttende miljøer, som fremmer mangfold og inkludering og som har hensiktsmessige prosesser for å håndtere uønskede hendelser, fremmer intervensjon. Intervensjon er mindre sannsynlig dersom tilskuere forventer manglende støtte og oppfølging, samt at uønskede hendelser vil bli tolerert.

Alvorlighet: Sannsynligheten for at tilskuere griper inn er større dersom de oppfatter situasjonen som alvorlig eller akutt. Hendelser anses ofte som mindre alvorlige hvis ingen andre griper inn. Egne fordommer kan også påvirke oppfattelsen av en situasjons alvorlighet.

Empati vil gi intervensjon

Også personlige faktorer vil påvirke om personen vil gripe inn i situasjonen, ifølge rapporten:

Empati: Tilskuere som opplever empati eller sympati med personen som utsettes for hatprat/hets, er mer tilbøyelige til å gripe inn.

Kompetanse: Sannsynligheten for at en tilskuer griper inn øker hvis de er i stand til å identifisere ulike typer skadelige hendelser, er klar over de ulike alternativene for å gripe inn effektivt og føler seg trygge på sin evne til å gjøre en forskjell. Deltakelse i tilskueropplæring kan øke kompetansen og sannsynligheten for å gripe inn.

Personlighet: Høyere nivåer av sympati, altruisme, selvsikkerhet og ekstroversjon øker sannsynligheten for intervensjon. Motsatt assosieres følelsesmessig ubehag, angst og stress, og det å ha sterk impulskontroll, med konfliktunngåelse og hemninger.

Tidligere erfaringer: Tilskuere som selv har opplevd, sett eller hørt historier om vellykkede intervensjoner tidligere, har økt sannsynlighet for å gripe inn selv. Dersom en selv tidligere er blitt utsatt for fordommer kan dette også påvirke hvorvidt man intervenerer.

Tilskuerintervensjon som viktig virkemiddel

Tilskuerintervensjon kan ha stor betydning for personer som opplever hets, rasisme og diskriminering fordi det kan redusere risikoen for eskalering, forebygge fysiske, psykiske og sosiale skader, og redusere sannsynligheten for lignende hendelser i fremtiden.

– Det er viktig at flere forstår hvilken betydning de kan ha når de er vitne til hets, rasisme, og diskriminering. Alle kan gjøre noe for den som blir utsatt for denne typen overgrep. For å beskytte mennesker som blir utsatt for hets, trenger vi handling fra politikere, men også fra vanlige folk som deg og meg, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty.

Undersøkelsen viser at mange ikke griper inn fordi de er bekymret for konsekvensene av å gripe inn eller mener at det ikke angår dem.

Leder i Catalyst, Lisa Cooper, er selv afro-amerikaner med lang botid i Norge, og forteller om sin opplevelser med rasistisk hets.

– Jeg vet at hets rammer ofrene dobbelt så hardt når det er tilskuere til stede som ikke foretar seg noe. Det har jeg selv erfart, sier Cooper til Utrop.

– Det er et paradoks at 84 prosent mener at man bør gjøre noe når man er vitne til hets, men likevel gjør 56 prosent ingenting. Derfor har Catalysts, Amnesty og NIM utviklet konkrete strategier for hvordan man trygt kan gripe inn. Vi håper dette bidrar til at flere gjør noe.

– Forsterkende effekt på hets

Stabæk-spiller Mushaga Bakenga, som er en av deltakerne i kampanjefilmene, og som har erfart hvordan det føles å bli hetset uten at noen griper inn.

I sommer delte han sine opplevelser om hetsen har får på sosiale medier, og rasismen han i årenes løp har måtte oppleve fra tribunen.

I tillegg til Bakengas historie formidles historiene til Rita Helmi T. Laakso og Tamina Sheriffdeen Rauf i kampanjen.

– Når man blir hetset og ingen griper inn, så har det en forsterkende effekt og det oppleves veldig ensomt. Én ting er de som lirer av seg hetsen, men at ingen griper inn og kommer til mitt forsvar gjør at det oppleves som om alle aksepterer oppførselen. Om bare én person hadde grepet inn, hadde det føltes mye lettere å håndtere frustrasjonen. Å føle seg alene i slike tilfeller gjør situasjonen definitivt verre, sier Cooper.

Hat og hets som samfunnsproblem

Ytringsfrihetskommisjonen viser til at forekomsten av trusler, hatefulle ytringer og ulike former for sjikane er en utfordring for ytringsfriheten i Norge.

– Hat og hets er alvorlig for de det rammer. Men det er også vårt problem som samfunn, og det kan føre til at vi får tilgang på færre stemmer. Da blir offentligheten fattigere, sier Mestad.

Ifølge Cooper og Egenæs er det viktig å øve på å gripe inn, for å være i stand til å gjøre det når man befinner seg i en ekte hendelse.

– Ved å delta på workshops om tilskuerintervensjon får man både økt evne, selvtillit og ikke minst vilje, til å gripe inn når man befinner seg i en skadelig situasjon, sier Cooper.

Konkrete verktøy

Kampanjen består av konkrete verktøy, som formidles gjennom workshops for arbeidslivet og undervisningsopplegg for skole, og er ment som et lavterskeltilbud tilgjengelig for alle.

– Vi håper at ny kunnskap, konkrete verktøy for hvordan man kan gripe inn og opplæring i disse, kan bidra til at færre opplever å bli stående alene i situasjoner med hets, rasisme og diskriminering, sier Egenæs.

FAKTA

Tilskuereffekt er et sosialpsykologisk fenomen der enkeltindivider i større grad unngår å hjelpe fremmede i en nødssituasjon når andre mennesker, innbilt eller virkelig, også er tilstede. Begrepet stammer fra forskningen til de amerikanske psykologene John Darley og Bibb Latané i 1968.

Senere eksperimenter med tilskuereffekten i ulike kulturer og under forskjellige omstendigheter har påvist samme tendens; det oppstår en tilsynelatende apatisk likegyldighet hos tilskuere når de er del av en flokk, og en uvilje mot å bryte den sosiale konformiteten for å hjelpe andre.

(Kilde: Norsk Wikipedia)

Les rapporten her