Foto: Scanstockphoto
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
I det siste har tema knyttet til ungdomskriminalitet vært aktuelt i norske medier. Utviklingen blir også sett i sammenheng med volden i Sverige.
I Sverige har det i det siste blitt rapportert om voldelige hendelser og eksplosjoner nærmest daglig. Mange i Norge er bekymret, og noen frykter at de svenske tilstandene kan spre seg til Norge.
Andrea Zizanovic og Henrik Kvadsheim har skrevet en kronikk i Aftenbladet.
– Voldsspiralen som Sverige opplever er i stor grad knyttet til kriminelle klannettverk. 40–50 klaner har fått fotfeste i Sverige. Disse utgjør nettverk med opprinnelse i ulike innvandrermiljøer, og er forbundet gjennom slektskap, vennskap, religion og etnisitet, skriver de i kronikken.
Zizanovic har master i Samfunnssikkerhet og Kvadsheim er universitetslektor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.
– Klaner, med tilhørende kriminalitet er allerede i ferd med å spre seg til norske storbyer, og politiet klarer ikke å holde tritt med det voksende antallet kriminelle nettverk, ifølge Kripos-sjef Kristin Kvigne. Dette bekreftes også i den siste trusselvurderingen fra politiet.
Sprer seg til norske byer
– De siste 20–30 årene har det i Sverige, og Norge, kommet stadig flere mennesker fra land som kan karakteriseres som klansamfunn, der staten spiller en begrenset rolle. Dette er land hvor lojalitet og underordning til klanenes sosiale krav nærmest er en forutsetning for å overleve. Klankultur er den viktigste sosiale enheten og kulturelle ballasten for en stor del av innvandrerne som kommer fra land i Afrika og det islamske Asia, skriver kronikkforfatterne.
– Det er naivt å tro at det store antallet mennesker som kommer fra land der klanen er den viktigste styreformen, skal tilpasse seg, eller integreres i våre systemer uten videre. Klanen er en erstatning for staten – vi kaller det utenforskap når vi ser det i vestlige land, mens for mange er det en normaltilstand. Problemene i Sverige er nettopp en konflikt mellom klankultur og vestlig samfunnsorganisering. Disse kan umulig forenes med hverandre, skriver de videre.
Advarer mot gangsterkultur
Qasim Ali, Minorg-leder mener at økende gjengvold skylder ikke bare dårlige levekår. Minorg er en interesseorganisasjon for minoriteter i Norge.
– Glorifisering av gangsterkultur spiller også en rolle, sier han til Klassekampen.
Selv om voldsgraden i Norge er mye mindre enn i Sverige, har vi
hatt en markant økning i vold blant de yngste ungdommene også i Norge. SSB-tall viser at
14-åringer topper voldsstatistikken for dem under 24 år, og det gjelder i hele
landet, sier Qasim.
Gangsterrap og gangsterkultur er stor blant
barn og unge
– Gangsterrap og gangsterkultur er stort blant barn og unge. Det er intellektult
latskap å ikke problematisere de verdiene den kulturen står for. Vi må kunne si
til ungdom at vold og misbruk av kvinner ikke er akseptabelt, sier Ali.
Videre sier han at det er et faresignal dersom slik grov vold glorifiseres.
– Alle jeg kjenner som jobber med ungdom, sier at svensk gangsterrap er veldig
populært, sier Ali.
Likevel, mener han at dette er et faresignal vi må være oppmerksomme på.
Medier overdriver
– Til tross for alt det som blir skrevet om kriminalitet, sier forskningen innen kriminologi og samfunnsøkonomi at økt innvandring ikke gir mer kriminalitet. Norske medier har i det siste bygget opp en virkelighetsforståelse av at innvandring fører til kriminalitet – stort sett basert på dagens gjengproblematikk i Sverige, skriver Jonas Hjort i en kronikk i Aftenposten.
Forskningslitteratur finner ikke en slik sammenheng mellom innvandring og kriminalitet.
Mediene påvirker folks oppfatning
Hva kan da være forklaringen på bekymringen for at innvandring vil føre til mer kriminalitet? En del forskere peker på mediene som en mulig forklaring.
Kronikkforfatterne forklarer dette med at kriminalitet begått av innvandrere får betraktelig mer oppmerksomhet i mediene enn annen kriminalitet.
– Sverige har uten tvil store problemer med vold og gjengkriminalitet, og innvandrere er overrepresentert i gjengene, også i Norge. Men det er ikke lett å trekke konklusjoner om årsakssammenhenger basert på en slik observasjon. For eksempel er motsatt effekt langt fra utenkelig, altså at innvandrere ender opp i belastede områder og bydeler hvis de har mindre tilgang til studier og jobb enn andre, skriver de videre.
Hva kan vi gjøre?
– For nordmenn flest er trolig det sentrale spørsmålet hva vi kan gjøre for å unngå problemer knyttet til gjengproblematikk i Norge. Også her kan forskningen ha noen nyttige innspill. Flere studier viser at det er viktig ikke å utsette innvandreres tilgang til arbeidsmarkedet.
– Det er bra at Norge har en åpen debatt rundt kriminalitet, der innvandringskritiske stemmer som tilsynelatende har følt seg fortiet i lang tid, får spalteplass. Men mediene har stor påvirkning på folks oppfatninger om temaet. Det er derfor svært viktig at de gir oss en balansert og faktabasert fremstilling av hva forskningen faktisk viser, skriver de videre i Aftenposten.
