Foto: Victoria Åsne Kinsella
«Hvorfor må politiet være her? Det er fordi Norge har importert flere hundretusen talls morderzombier. Og vi kan ikke ha mennesker med det verdisettet deres her.»
Dette roper lederen av Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Lars Thorsen, ut over plassen foran Nationaltheatret stasjon i sentrum av Oslo.
Thorsen ble i 2020 rettskraftig dømt til 30 dagers betinget fengsel og en bot på 20 000 kr for hatefulle ytringer og brudd på straffelovens paragraf 185. Og han ble i fjor dømt for vold mot tre personer under en SIAN-demonstrasjon.
14. oktober er Utrop til stede og dokumenterer hva SIAN-lederen fortsetter å komme med av uttalelser i det offentlige rom. Et titall politibetjenter er til stede. Men ingen av dem gjør noe forsøk på å dokumentere om SIAN-lederen sier noe som er i strid med norsk lovgivning.
Truer ung kvinne med deportasjon
Mens Thorsen står ved fontenen og roper, kommer en ungdom med Palestina-flagg forbi. Like i nærheten har det vært en solidaritetsmarsj for Palestina og de sivile på Gazastripen. Den unge gutten gir et seierstegn, et v-tegn, med fingrene. Dette får Thorsen til å rope ut til gutten:
«Den seieren kan du droppe før vi deporterer deg. Hvis du har unorske verdier, blir det en kvikk og fin flytur tilbake til … stan».
Og til en ung kvinne med palestinaskjerf sier Thorsen flere ganger: «Når du flagger for sharia, må vi deportere deg.»
Mens Utrop er til stede, kaller Thorsen og hans nestleder Fanny Bråten norske muslimer for «morderzombier», «voldsbarbarer», «barnemordertilhengere» og «hyener». Thorsen prater gjentakende om deportering, både til publikum generelt og til enkeltpersoner.
Selv om politiet ikke dokumenterte hendelsene ved Nationaltheatret, har SIAN selv filmet hele demonstrasjonen og publisert dette på åpne sider i sosiale medier. På Facebook har SIAN rundt 12.000 følgere. På X (tidligere Twitter) publiserer de innleggene sine på engelsk for hele verden.
Les også: Politiets tafatthet er årsak til ungdomskriminaliteten i Oslo
Vurderte opprette sak på Israel-flagg
Søndag 5. november ble det oppdaget et stort blått og hvitt banner med hakekors hengende på en silo i Oslo. Banneret hadde fargene til Israels flagg. Operasjonsleder i Oslo-politiet, Bjarne Pedersen, uttalte da til NRK: «Politiet vurderer videre om det opprettes sak på dette.»
Politiadvokat i Oslo politidistrikt, Kai Spurkland, uttaler til Utrop at det ikke var noen holdepunkter for å tolke flagget som en hatefull ytring mot jøder, men derimot en kritikk av Israel. Politiet besluttet derfor ikke å etterforske saken likevel.
– Men har Oslo-politiet noen gang initiert etterforskning av SIANs ytringer, slik som de uttalelsene de nå kom med overfor enkeltpersoner ved Nationaltheatret?
– Det blir litt hypotetisk. Men en vurdering av om vi skal iverksette etterforskning skjer veldig ofte. Vi har imidlertid aldri initiert etterforskning av koranbrenning, fordi det er så klart at dette er innenfor det som er lovlig, sier Spurkland.
– Spørsmålet mitt handler ikke om brenning i seg selv, men hva som sies samtidig under disse SIAN-arrangementet – som de mulige hatytringene som mot muslimer i nærheten av. Hva gjør politiet med dette?
– Terskelen for å bli dømt for politiske ytringer er svært høy. Og det er jo det SIAN driver med, svarer Spurkland.
– Blir demonstrasjonene til SIAN dokumentert av politiet?
– Det er ikke alltid de blir filmet eller tatt opp. Det kommer litt an på kapasitet og type arrangement, sier Spurkland.
Politiadvokaten hevder samtidig at politiet alltid følger med på hva som blir sagt.
– Alle har oppmerksomhet rundt at det kan fremsettes hatefulle ytringer, sier Spurkland.
Les også: SIANs koranbrenning kunne vært stoppet for lengst
«Vanskelig å få med seg SIAN på nett»
Politiadvokaten sier at grenseoppgangen mellom ytringsfriheten og straffbare hatytringer kan være hårfin. Og viser til straffeloven § 185 også kalt “rasismeparagrafen” og norsk rettspraksis, som slår fast at det er lovlig å uttrykke forakt eller hat mot en religion eller ideologi. Når det imidlertid retter seg mot mennesker eller menneskegrupper, er det straffbart.
I sosiale medier er det vanskelig å få med seg det som SIAN og en haug med andre aktører driver med. Derfor er vi avhengig av anmeldelser fra publikum
– Er SIANs sosiale medier og kommentarfelt noe dere følger med på?
– I sosiale medier er det vanskelig å få med seg det som SIAN og en haug med andre aktører driver med. Derfor er vi avhengig av anmeldelser fra publikum, sier Spurkland.
– Jeg skjønner at dere ikke kan følge med på alt. Men det er vel ikke så mange som er straffedømt for hatefulle ytringer, slik Thorsen er?
– Vi følger med på noen utvalgte aktører, men det er en balanse. Det er mange plattformer der det er en type ytringer som fort kan bli hatefulle. Men langt det meste av det de sier er lovlig. Thorsen har bare blitt dømt med en rettskraftig dom én gang. Ellers har han blitt frikjent eller sakene ble henlagt, sier Spurkland.
Thorsen ble i 2019 dømt til 30 dagers betinget fengsel for innholdet å spre i brosjyrer der muslimer blir omtalt som «notoriske seksualpredatorer» som «voldtar i epidemisk omfang».
– I dette tilfellet sa man at ytringene ikke gikk på norsk innvandringspolitikk eller islam som religion, men rettet seg direkte mot muslimer, sier Spurkland.
– Er det lovlig å snakke om deportering slik SIAN gjør? Og spesielt når det blir sagt til unge, slik som ved Nationaltheatret stasjon?
– Det er ganske mange avgjørelser som har handlet om deportering. Det er nyansen i hvordan man uttrykker seg, og hvilke andre utsagn man kommer med i samme sammenheng, som er avgjørende. Der det er snakk om voldelig deportering eller deportasjon til steder, har det vært med på å gjøre ytringen hatefull. Men å si at innvandrere må bortvises fra landet, er et kurant politisk standpunkt, sier Spurkland.
– Men er det forsterkende hvis det blir sagt til unge?
– Ja, når det sies til unge eller om unge, det bidrar til å gjøre det mer alvorlig og lettere å gjøre det til en hatefull ytring, sier politiadvokaten i Oslo-politiet.
Til tross for at Thorsens deporteringsuttalelser mot den unge gutten med Palestinaflagg ligger åpent ute på nett, skal Oslopolitiet ikke ha vurdert hvorvidt ytringen er hatefull og straffbar.
Bergen-professor: Begrenset ytringsvern
Utrop spør jusprofessor Bjørnar Borvik om hva han synes om uttalelsene fra SIAN på demonstrasjonene. Borvik er ytringsfrihetsekspert ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen. Han svarer litt annerledes enn Oslo-politiet:
– Dette er ytringer som har et svært begrenset vern, både etter norsk rett og etter internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet av. Riktignok er det slik at ytringsfriheten også omfatter ytringer som sjokkerer og støter, men dette er ikke til hinder for å straffe den som framsetter ytringer som oppfordrer til vold, sier Borvik
Det samme sier han gjelder for grove nedvurderinger av de grupper av personer som er vernet av bestemmelsen om hatefulle ytringer i straffeloven § 185.
– Ytringer fra SIAN framstår som absurde og usammenhengende, og de kan selvsagt ikke inngå i en offentlig samtale om religioner og innvandring. Slike ytringer bør helst ses på som symptomer på alvorlige samfunnsutfordringer som må tas på alvor, og som må møtes med ulike former for tiltak, sier Borvik
– Bør politiet etterforske SIAN på eget initiativ?
– Politiet står selvsagt daglig i vanskelige situasjoner der de må prioritere sine begrensede ressurser. Jeg tenker likevel at det er viktig at politi og påtalemyndighet på eget initiativ etterforsker og eventuelt irettefører en del saker om hatefulle ytringer, sier Borvik.
Han sier videre at når det gjelder ytringer av den typen som SIAN framsetter i sine demonstrasjoner og på sosiale medier, er det for mye forlangt at vi som enkeltpersoner skal måtte ta belastningen det er å ta til motmæle.
– Samfunnet vårt er nå engang innrettet slik at vi bruker straff mot handlinger vi mener er skadelige, sier Borvik. Og for ytringer som dette er det ikke tvil om at skadepotensialet er stort. At ytring bare skal møtes med motytring, er ikke tilstrekkelig for å sikre samfunnsvernet, sier Borvik.
Kan bryte inn ved åpenbare lovbrudd
Utrop spør Politidirektoratets direktør, Benedicte Bjørnland, om det er en felles nasjonal praksis når det gjelder politiets adgang til å forfølge mulige hatefulle ytringer.
– Ytringsfriheten er ikke absolutt. Det er en rettighet som må balanseres mot andre friheter og rettigheter. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som for eksempel forbud mot å fremsette trusler og diskriminerende og hatefulle ytringer, sier Bjørnland til Utrop.
Hun sier videre at grensen mellom lovlige og ulovlige ytringer bygger på krevende rettslige vurderinger. Og at politiet i 2020 utarbeidet en nasjonal veileder for håndtering av politiske markeringer på offentlig sted.
– Det fremgår her at politiet har adgang til å gripe inn og stanse en ulovlig ytring ved åpenbare brudd på straffeloven § 185. Da det kan være vanskelig å trekke grensen mellom hvilke ytringer som rammes av bestemmelsen, er imidlertid hovedregelen at eventuelle straffbare, hatefulle ytringer vil bli etterforsket og eventuelt straffeforfulgt i etterkant av en demonstrasjon. Dette for å redusere risikoen for ulovlige inngrep i ytringsfriheten, sier Bjørnland.
Mener videoen er straffbar
Utrop spør rettsvitenskapelig forsker og professor ved Høgskolen i Østfold, Hadi Strømmen Lile, om å vurdere innholdet i en av SIAN-videoene.
– Jeg har ikke sett eller analysert hele videoen, men jeg har sett nok til at jeg kan si at det var noen uttalelser som absolutt kan vurderes som hatytringer, uttaler Lile til Utrop.
– Det å offentlig omtale en religiøs gruppe som mordere eller zombier eller en kombinasjon av begge deler må vel kunne sies å fremme både hat og ringeakt overfor den gruppen, sier Lile.
– Jeg bet meg også merke i at han omtaler tre unge menn som «barnemordertilhengere», mens de bare går fredelig forbi demonstrasjonen. Konteksten tilsier at han gjør det fordi han antar at de er muslimer, sier Lile.
– Mener du disse ytringene til SIAN er ulovlige?
– Ja, jeg mener det å si at noen muslimer er «morderzombier», som Thorsen gjør gjentatte ganger, og å spre det offentlig gjennom en slik video, er straffbart. Det er fint hvis noen anmelder videoen, sier Lile.
Anmeldte i september
Foreningen Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere (SNP), ved Mohsan Raja, anmeldte SIAN for hatefulle ytringer i midten av september, har Nettavisen tidligere omtalt.
Anmeldelsene gjaldt to demonstrasjoner i Sandefjord og Fredrikstad. Som bevis bruker SNP videoer som SIAN har filmet og publisert i egne kanaler.
Under markeringen i Sandefjord kalte SIAN-aktivister muslimer for «tomskaller», «voldsaper», «psykopater», «terrorister» og «usiviliserte barbarer», skriver SNP i anmeldelsen. Videre lister de opp ordbruk som at muslimske mødre lager for mange barn og at muslimer skal ha intensjoner om å okkupere og overta Norge, og begå folkemord mot de som protesterer.
Raja sier til Utrop at han har sendt anmeldelse til begge politidistriktene, men at han ikke har hørt noe enda.
Politiadvokat Lene Skeistrand i Sandefjord politidistrikt sier til Utrop at hun mottok anmeldelsen for rundt fire uker siden, og at politiet nå vurderer om ytringene er straffbare eller ikke. Skeistrand viser også til at de har mottatt en halvannen time lang video som bevis i saken, og at det er tidkrevende å vurdere dette bevismaterialet.
– Svikter samfunnsoppdraget
Antirasistisk Senter har også politianmeldt SIAN flere ganger, men de endte med henleggelse.
– Vi oppfordrer politiet stadig vekk til å dokumentere, anmelde og etterforske SIAN-markeringene på eget initiativ. For Antirasistisk Senter kan ikke politianmelde hver gang SIAN har en markering, sier daglig leder og jurist, Hatem Ben Mansour, til Utrop.
Ben Mansour mener politiet tar et valg når de sier at de er avhengige av at publikum anmelder.
– Der svikter de sitt samfunnsoppdrag. Det de er avhengige av, er å ha en høyere kompetanse og forståelse for hva hatefulle ytringer er.
Lederen for Antirasistisk Senter mener at SIANs markeringer på ingen måte dreier seg om religionskritikk.
– Det er egentlig ikke et diskusjonsmoment når noen sier at muslimer er parasitter og henvender seg til enkeltmenneser med ordbruk som «kakkerlakker» og «muslim-horer,» sier Ben Mansour.
– Det var mange ungdommer til stede ved den siste demonstrasjonen. Har dere også inntrykk av at ungdommen er aktive i markeringene?
– Ja, vi ser at SIAN ofte ønsker å provosere frem en reaksjon hos barn og unge, for å «vise» at muslimer er gale eller slemme, sier Ben Mansour.
Han legger til at det er en av grunnene til at ARS har motmarkeringer.
– Vi vil vise at storsamfunnet viser motstand, så ungdommene skal slippe å ta konfrontasjonen selv. Når man aldri etterforsker forholdene, så får en heller aldri dømt noen, avslutter Ben Mansour.
