Politiets tafatthet er årsak til ungdomskriminaliteten i Oslo

For at endringer skal skje i samfunnet, må politifolka vise at de faktisk er engasjerte og positive til jobben dem gjør i lokalsamfunnet. 
Foto: Politiets nettpatrulje - Sør-Vest
Det er angivelig rundt 100 kriminelle nettverk i Norge. Men politiet har bare kapasitet til å gå etter 40 av dem, ifølge Kripos.

Det er mange kompliserte årsaker til ungdomskriminaliteten i Oslo: Fattige innvandrerungdom, ressurssvake foreldre, trangboddhet, lav utdannelse, generasjonskonflikter, mistillit til barnevernet, og manglende etterforskning fra politiet. Hvis jeg skal peke på én årsak til at ungdom fortsetter i kriminelle baner er det uten tvil politiets manglende etterforskning.

I løpet av 2022 ble det anmeldt i overkant av 305 000 lovbrudd. 124 152 av de påtaleavgjorte ble oppklart. Oppklaringsprosenten er på 44 prosent. Den blir lavere og lavere for hvert år som går. Kun 54 871 forhold endte i dom.

Siden årsskiftet har politiet redusert antallet politiårsverk i politidistriktene med 350. I dag varsler Politidirektoratet (POD) ytterligere nedgang. Politidirektoratet skriver at det ved utgangen av andre tertial er en nedgang i politiårsverk, og at den økonomiske situasjonen tilsier en ytterligere nedgang i 2023 og inn i 2024, skriver Politiforum.

De økonomiske prognosene viser at politiet vil gå med et merforbruk på mellom 200–400 millioner kroner i år.

Når politiet ikke har nok folk, når ungdomskriminaliteten nedprioriteres fordi det ikke er alvorlig nok eller fordi den mistenkte antakeligvis er under kriminell lavalder, og når politikerne ikke gjør så mye med situasjonen, hvordan skal de kriminelle nettverkene forebygges da?

Sendt til Oslo

Politiet trenger nok folk, folk som gjør jobben sin riktig og som klarer å fullføre oppgavene sine på en best mulig måte. Ikke minst, må politikerne også vise et større engasjement når det gjelder forebygging av unge kriminelle.’

Politiet trenger nok folk, folk som gjør jobben sin riktig og som klarer å fullføre oppgavene sine på en best mulig måte.

I forrige uke meldte VG at Oslo politidistrikt har nedbemannet med 90 politiutdannede tjenestefolk de ni første månedene i år. Midt i et krevende kriminalitetsbilde står Oslo-politiet i en så dyp bemanningsspagat, at de har bedt om en nasjonal operasjonsordre der politifolk blir sendt fra hele landet til hovedstaden. Derfor har 44 polititjenestefolk fra nesten hele landet beordret til hovedstaden for dekke behovet, melder VG videre.

For at endringer skal skje i samfunnet, må politifolka vise at de faktisk er engasjerte og positive til jobben dem gjør i lokalsamfunnet.

Peker ansvaret helt til topps

Men nå ser de samme polititoppene ut til å peke ansvaret helt til topps. Til politikerne som styrer i regjeringen. Justisminister Emilie Enger Mehl prioriterer feil, mener sjefen for Kripos.

Ansvaret sitter i departementet. Politikerne må sørge å jobbe for at kriminaliteten ikke øker mer.

– Vi ser at de kriminelle nettverkene vokser, og vi klarer ikke å holde følge, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne til Aftenposten.

Det skjer for lite

Avdelingsleder Bjørn Vandvik fra Politidirektoratet mener justisministeren har fått beskjed. Likevel skjer det for lite.

– Jeg lurer på om kriminelle nettverk er oppfattet som samfunnstruende på lik linje med andre trusler, som vi ser det satses hardt på. Spesielt når vi vet hvor skadelig de kan være, sier han til Vandvik Aftenposten. Dette er sterke ord fra embetsverket.

Flere årsaker

Kripos-sjef, Kristin Kvigne sammen med Bjørn Vandvik fra Politidirektoratet og assisterende riksadvokat Torunn S. Holmberg, mener at det er flere årsaker til hvorfor politiet har havnet her.

Noen av årsakene de nevner er blant annet at samtlige politidistrikt og særorgan står i en spagat med alle oppgavene politiet skal løse. Ingen har nok folk til å jobbe med kriminelle nettverk.

I tillegg, organisert kriminalitet nedprioriteres fordi andre områder, som nye politikontorer er blitt prioritert. Nærpolitireformen løser ikke utfordringene med kriminelle nettverk, og denne typen saker krever ofte mange etterforskere og tar tid. Derfor blir de ikke prioritert.

Betydelig kontakt

Dersom denne situasjonen ikke blir tatt på alvor, kan vi risikere at det som skjer i Sverige sprer seg til Norge. Dette advarer Kripos-sjefen om også.

I Sverige har det så langt i år vært nesten 300 skyteepisoder, 46 personer er skutt og drept. Det er allerede betydelig kontakt mellom svenske gjenger og det norske «markedet». Vi er ikke der svenskene er. Og vi har en gyllen mulighet til å demme opp for noe vi ser mest sannsynlig vil komme. Den kan vi ikke unnlate å ta.