Strides om familiegjenforening for skeive flyktninger

Grunde Almeland, likestillingspolitisk talsperson i Venstre, mener regjeringen må jobbe for at skeive flyktninger stiller likt som heterofile i familiegjenforeningssaker.
Foto: Anna Dåsnes/Venstre
Høyre og Venstre ønsker å vurdere om dagens lovverk diskriminerer skeive flyktninger i familiegjenforeningssaker. De får ikke støtte av Frp. – Fullstendig oppkonstruert problemstilling, sier innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim.  

Forrige uke gikk Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ut mot Utlendingsdirektoratet (UDI), og mente at dagens regelverk diskriminerer skeive flyktninger i familiegjenforeningssaker, melder VG.

I et brev sendt til UDI den 3. mai peker LDO på at skeive flyktninger stiller svakere fordi det er vanskelig for dem å oppfylle lovens krav til dokumentert gyldig ekteskap, samboerskap i minst to år eller felles barn.

UDI mener derimot at dagens ordning er god nok, og kaller samtidig saken et politisk spørsmål. Det får Grunde Almeland, likestillingspolitisk talsperson i Venstre, til å reagere.

– For meg er det litt uforståelig at UDI uttrykker at de tar hensyn til denne gruppen, og samtidig ikke ønsker å presisere dette hensynet i et internt rundskriv, sier Almeland til VG.

Helgheim uenig

LDO har nå bedt UDI om å inkludere setningen: «Flyktningen har vært vesentlig hindret fra å inngå ekteskap på grunn av seksuell orientering» som et moment i vurderingen av sterke menneskelige hensyn i deres rundskriv.

Innvandringspolitisk talsmann, Jon Helgeim (FrP), er derimot ikke enig i at dagens regelverk diskriminerer skeive flyktninger. Helgheim er ikke enig med LDO i at dagens regelverk diskriminerer denne gruppen, og mener problemstillingen er fullstendig oppkonstruert.

– Lovverket i dag gir mer enn nok rom for skjønn. Vi i FrP mener ingen burde få hente et familiemedlem til Norge med mindre de kan forsørge vedkommende. Om vi fjerner Utlendingsloven § 49 om sterke menneskelige hensyn vil alle stille likt, sier Helgheim til VG.