FN-dagen mot islamofobi

– Hat mot muslimer er et økende problem

Amanda Anvar er ungdomskoordinator i den internasjonale kampanjen og bevegelsen Stopp hatprat.
Foto: Stopp Hatprat
I dag, 15. mars, er det fem år siden terrorangrepet mot to moskeer i byen Christchurch på New Zealand. Det markeres med et fakkeltog og appeller på Grønlands torg i Oslo arrangert av Stopp hatprat.

–  Vi ønsker å markere dagen, for Norge har og en veldig spesiell historie knyttet til islamofobi, fordi vi har hatt angrep på norsk jord.

Det sier Amanda Anvar, ungdomskoordinator i den internasjonale kampanjen Stopp hatprat, til Utrop. 

For det er fem år siden terrorangrepet i to moskeer i byen Christchurch på New Zealand, der 51 mennesker ble drept av den høyreekstreme terroristen Brenton Tarrant (33) og 50 mennesker ble skadet, under fredagsbønn. Nær fire måneder etter Tarrant’s terrorangrep, den 10. august i 2019, drepte Philip Manshaus (26) sin adoptivsøster Johanne Johanne Zhangija Ihle-Hansen og angrep Al Noor-moskeen i Bærum. Han ble inspirert av Tarrant.

– Det var en ung mann i Norge som begikk et terrorangrep der han først drepte lillesøsteren sin fordi hun var adoptert fra Kina, og deretter angrep en moske i Bærum. Han var inspirert av Brenton Tarrant. Vi har et ansvar for å verne om minoritetene våre, forteller koordinatoren.

I kveld går Stopp hatprat og en rekke andre tilsluttende organisasjoner i fakkeltog fra Grønland torg, via Brugata mot Stortinget i solidaritet mot islamofobi. De forteller målet er å belyse muslimhets i Norge og motarbeide skadelige fordommer. 

– Etter at sunnimuslimene bryter fasten, går vi sammen fra Grønland, og bygger videre på det åpne moskéarrangementet til moskeen Islamic Culture Centre (ICC), forteller Anvar.

Moskeen ICC, er tilsluttet Stopp hatprats markering, og holder en åpen dag med mingling og Iftar-middag hvor de ønsker å bygge bro – og der alle er velkomne. Flere norske moskeer, nasjonalt, holder åpne dører og markerer dagen med åpenhet.

Bredt samarbeid

Siden 2022 har FN markert 15. mars som den internasjonale dagen for å bekjempe islamofobi. Det var Pakistans FN-delegasjon som fremmet forslaget om å innføre en internasjonal FN-dag for bekjempelse av islamofobi. Blant de som fremmet innspill til komiteen som utarbeidet forslaget, var den norske minoritetspolitiske organisasjonen Minorg, opplyser Stopp hatprat om i en e-post.

De forteller at rundt 400 mennesker samlet seg foran Stortinget i fjor, arrangert av Minorg. Dette var Oslos første store markering på den internasjonale merkedagen mot islamofobi, og i år har de gått sammen med Stopp hatprat. Minorg-leder Qasim Ali, er blant de som skal holde appell på Grønland torg.

Også Lina Adampour, kjent fra TV-serien «Familien Adampour» skal holde appell, samt den prisvinnende, mattelæreren Hanan Abdelrahman, Jamal Sheik, generalsekretær i den nye, antirasistiske organisasjonen Arbin og leder av Rasisme i Norge, og Louise Hamran Myklebust, daglig leder i Stiftelsen 10. august.

Et økende problem

Når Utrop ringer koordinatoren, forteller hun om hvorfor det er viktig å markere dagen.

– Vi ser at islamofobi og hat mot muslimer, er et veldig økende problem. En tredjedel av all hatprat på nett er rettet mot muslimer, ifølge en undersøkelse fra organisasjonen Nordic Safe Cities.

Dialog: – Ingen koseprat

Anvar tror dialog er veien å gå for og motvirke fordommer.

– Hvordan kan vi bli bedre på å snakke sammen i hverdagen?

– Når man er midt i følelsene, så kan det komme lite konstruktivt ut av å snakke sammen. Men hvis man klarer og møtes å legge fra seg fordommer, og prøve å finne mennesket i den personen som sitter foran deg, tror jeg man kan komme langt, for dialog er på ingen måte koseprat, sier Anvar.

Koordinatoren minner oss på hvor utfordrende det kan være å forstå noen man er uenig med:

– Det kan være krevende å sitte og snakke med noen man er grunnleggende uenig med, men da kommer man aldri til det punktet som er konstruktivt. Jeg tror man lærer mye personlig med dialog. Når man lytter til det et menneske sier, og gir personen plass, tror jeg man lærer mye og kan komme forbi de enkle fordommene man ser i sosiale medier.