Foto: FlePsy
- Radio Latin-Amerika Cup - 30.04.2024
- Vil du delta i intervjustudie om hatkriminalitet? - 29.04.2024
- Humza Yousaf gikk av som skotsk førsteminister - 29.04.2024
Sammen med psykolog Usman Chaudhry startet man organisasjonen høsten 2022 med støtte og validering fra både Norsk Psykologforening og Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.
– Som psykologistudenter og psykologer med flerkulturell bakgrunn besøker forskjellige skoler og andre arenaer rundt om i hele landet med høy andel av elever/ungdommer med flerkulturell bakgrunn, for å undervise og opplyse om psykisk helse,
tabu og stigma, og om psykologyrket, sier han til Utrop.
For lite flerkultur
Videre anser han jobben som gjøres som utrolig viktig i denne sammenheng.
– I dag er ikke psykolog-Norge flerkulturell, noe som er et stort problem. Flerkulturell fokus er
også noe som mangler i psykologiutdanningen, i den grad at de som utdanner seg ikke har
tilstrekkelig med kulturell kompetanse til å håndtere en flerkulturell befolkning.
Folk som Munib kjenner som har vært hos en psykolog opplever dette som utfordrende.
– Jeg vet om flere tilfeller hvor folk har måttet “lære opp” psykologen for å få riktig hjelp.
Kun ti prosent
– Vet du hvor stor andel psykologer i Norge har flerkulturell bakgrunn?
– Statistisk vet jeg ikke helt nøyaktig, men når det gjelder ikke-vestlige psykologer i Norge
er antallet veldig få, kanskje rundt ti prosent. Og så er det også veldig få ikke-vestlige menn i yrket. Jeg anser det også som et stort problem.
Ifølge Munib er stigmaet rundt psykisk helse igjen en av hovedgrunnene til lav rekruttering.
– Folk vokser opp i kulturer hvor det å oppsøke psykologhjelp oppleves som belastende. Folk har ikke begreper for psykisk helse, og tror det er kun de “gale” som går til en psykolog. I et land som Pakistan finnes ikke psykisk hjelp slik man har i Norge, og man snakker på folkemunne om “legen for de gale”, Hvis man vokser opp med en slik tankegang, vil man tenke seg om ti ganger før man oppsøker psykologhjelp.
Stor skepsis
I en slik kulturell setting er det naturlig å ha stor skepsis til psykologi som helsehjelp.
– I mange innvandrerkulturer sees ofte sykdom som noe fysisk, som noe “en kan ta på”, ikke som noe abstrakt. Folk går fastlegen for mange små ting, så lenge det oppleves som en fysisk sykdom.
Kultur og religion vil også spille inn en rolle, sier han.
– Igjen har mange manglende kunnskaper om hva religionen sier om psykisk helse. Jeg har satt meg inn, og ser at religion anerkjenner dette som et fenomen. Likevel er det få som vet om dette.
Går til skolene
FlePsys undervisningsprogram er skreddersydd for skoler med betydelig mangfold blant elevene. Her er formålet å øke forståelsen for betydningen av psykisk helse i en flerkulturell kontekst.
– Vi ser at elevene har reagert svært positivt på tilbudet vårt. Her finnes det håp om at de yngre generasjonene vil være åpnere når det gjelder psykisk helse. Hver gang vi har kontaktet en skole har vi blitt tatt godt imot. For meg virker det som om folk har ventet på et slikt tilbud. Å kunne se folk som kan hjelpe, som ser ut som dem.
Nylig ble også en anonym chattetjeneste lansert, i tillegg til de ordinære skolebesøkene.
– Vi utvider dette tilbudet, og jobber blant annet sammen med medisinstudenter for å opplyse om hvordan fysisk og psykisk henger sammen. For oss er dette et spennende prosjekt. Så har vi også begynt å jobbe med forskjellige biblioteker, spesifikt med Deichman, for å nå til flere ut i disse arenaene.
Skal ha flere inn på faget
Et av hovedmålene med FlePsy er å få flere flerkulturelle inn i studiet, og i yrket.
– Tilbudet må bli mer tilgjengelig for alle målgrupper. Folk må få muligheten til å få velge en behandler som likner dem selv og forstår dem. Så er det også viktig å komme til et punkt hvor vi kan sitte rundt middagsbordet og snakke om mental helse med foreldrene våre.
