I Vålerenga fotball tilrettelegges det for faste

I forskning fra OsloMet kommer det frem at unge muslimer som faster under Ramadan føler at de ikke blir tatt hensyn til av gymlærere. Denne mangelen på hensyn virker ikke å være til stede i fritidens idrett. I alle fall ikke blant Vålerengas fotballag.

Bevissthet er det viktigste

Utrop har snakket med Muneeb Ul Haq som er sportslig leder i Vålerenga fotball. Han jobber med både ungdomsgrupper og seniorgrupper på guttesiden.

Ul Haq forteller at Vålerenga fotball har en bevissthet under Ramadan og legger opp til at man er klar over faste, men at det ikke er et spesifikt behov for å informere lagene om at det er Ramadan.

– De fleste har et forhold til Ramadan og spillerne snakker jo om det i garderoben, sier han.

Ul Haq påpeker også at slik opplysning fra trenere og ledere kan oppleves som negativt.

– Hvis vi velger å ha en samtale om dette så kan det potensielt ses som noe større enn det er.  Vi har en bevissthet rundt det. Jeg tror det er det viktigste, og vi vil ikke legge opp til å skape en forventning for den enkelte spilleren som faster hver økt. Det tror jeg kan oppleves som press fra oss, spesielt i ungdomsalder. Dette er et valg for den enkelte selv, forteller han.

Går ikke utover økta

Rent praktisk beskriver Ul Haq at treningsøktene under Ramadan ser nesten helt like ut som resten av året.

– Vi gjør det så enkelt at i den første pausen drikker du ikke vann med dem og i den andre pausen drikker du vann med dem, forteller han.

Utøverne får også mulighet til å åpne fasten i treningstiden ved å for eksempel gå inn i garderoben og ta seg litt vann og mat før de kommer ut på banen igjen.

– Det tar ikke mer enn tre fire minutter, påpeker han.

Det at noen på laget faster kommer ikke i veien for individets eller lagets utbytte av treningsøkten, og det virker som mye av grunnen til dette er god tilretteleggelse og bevissthet fra trenersiden.

Det er mange grunner til at spillere kan komme slitne på trening, faste er bare en av dem, og det tas hensyn til uansett.

– Vi vil ikke pushe til maks, men bare det at spilleren gjennomfører økta og viser at de ønsker utvikling er nok i denne isolerte økta hvor spilleren er sliten, sier Ul Haq.

Denne innstillingen er nok med på å sørge for at det ikke blir frafall under Ramadan.

– Vi opplever ikke at det er mange som tar seg fri, som regel møter de opp, forteller han.

En helt vanlig greie

Ul Haq har ingen betydelige positive eller negative opplevelser å komme med, men beskriver heller hverdagen, trening og innstillinger som nøytrale.

– Det er bare en del av hverdagen og det er det vi ønsker at det skal oppleves som, vi vil ikke at det skal oppleves som noe annet, sier han.

Spillerne skal heller ikke føle på at de er en byrde eller oppleve at enkelte får spesialbehandling.

– De er fortsatt en del av laget og skal ikke settes til side, og de skal ikke få noen spesialbehandling som oppfattes av resten av laget, sier han.

Oppsummert forteller Ul Haq om en kultur der man legger til rette for faste, men ikke legger press på det eller hauser det opp, og et sted der spillerne ikke føler seg som byrder eller får spesialbehandling.

Det kan virke som man må drive med balansekunst for å få dette til, men Ul Haq og Vålerengas fotballag er bevis på at en slik nøytral balanse kan være en lett sak.

– Det er bare en helt vanlig greie, mener Ul Haq.