Foto: Victoria Åsne Kinsella
Sysselsettingen blant innvandrere fra afrikanske land har økt fra 44 prosent i 2015 til 62 prosent i slutten av 2025. Det ifølge ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) nye rapport om integreringen i Norge.
Til sammenligning var 67,5 prosent av alle innvandrere i arbeid.
Rapporten viser generelt at arbeidsdeltakelsen øker jo lenger innvandrere har bodd i Norge. IMDi peker på det som en viktig forklaring.
Eritrea skiller seg ut
Det er store forskjeller mellom innvandrere fra ulike afrikanske land.
Eritrea skiller seg ut. Mange norsk-eritreere har bodd lenge i Norge. Men blant de som flyktet til Norge i 2015 og 2016 var 75 prosent i arbeid i 2022. Det ifølge en tidligere SSB-analyse.
Blant innvandrere fra Eritrea var rundt 74 prosent i arbeid i 2025. Det er høyere enn gjennomsnittet for alle innvandrere, men rundt fem prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkningen.
Den høye sysselsettingen kan ikke uten videre forklares med formell utdanning. Mer enn sju av ti i denne gruppen hadde grunnskole som høyeste registrerte utdanning.
– Mange vil raskt ut i jobb
Genet Rezene kjenner seg godt igjen i bildet av at mange eritreere er i arbeid. Hun sitter i styret i Den eritreiske forening og er økonomiansvarlig i Eritreisk kvinneforening. Har i mange år arbeidet med flyktninger, blant annet enslige mindreårige fra Eritrea og andre land
Hun mener lang botid kan være en del av forklaringen, men har også sett mange unge eritreere komme raskt inn i arbeidslivet.
– De er veldig motiverte for å jobbe. Mange har skolegang fra Eritrea, lærer norsk ganske raskt og kommer seg videre til yrkesutdanning og arbeid, sier hun.
Hun trekker også fram nettverkene i det eritreiske miljøet. Folk tipser hverandre om ledige jobber, mens eritreiske organisasjoner blant annet har arrangert kurs om utdanning, arbeidsliv og rettigheter.
Rezene mener også forpliktelser overfor familie i Eritrea kan bidra til den sterke motivasjonen for å arbeide. Mange sender penger til familie og slektninger i hjemlandet, forteller hun.
– Og noen har både to og tre jobber.
Noen har både to og tre jobber.
Hun forteller om et møte i en eritreisk kvinneforening der deltakerne ble spurt om hvor mange som var yrkesaktive. Alle kvinnene rakk opp hånden.
– Han som spurte, ble overrasket og sa: «Jobber alle dere?» «Ja. Vi er i jobb.»
Større forskjell mellom kvinner og menn
Forskjellen i sysselsetting mellom kvinner og menn er større blant innvandrere fra Afrika enn blant innvandrere samlet.
I 2025 var 67 prosent av mennene fra afrikanske land i arbeid, mot 57 prosent av kvinnene. Blant innvandrere samlet var forskjellen rundt fem prosentpoeng.
Også blant eritreere er forskjellen stor. 81 prosent av mennene var i arbeid, mot 66 prosent av kvinnene.
Genet Rezene tror noe av forskjellen kan henge sammen med at kvinner som kommer gjennom familiegjenforening, ofte bruker lengre tid på å komme inn i arbeidslivet.
– De får barn og er hjemme, og så begynner de å lære norsk og kommer etter hvert i jobb, sier hun.
Blant unge eritreere som har kommet til Norge som mindreårige flyktninger, har hun ikke sett den samme tydelige forskjellen mellom jenter og gutter.
IMDi peker også på flere mulige forklaringer på lavere sysselsetting blant enkelte grupper av innvandrerkvinner, blant annet norskferdigheter, utdanning, omsorgsoppgaver, helse, arbeidsforhold, kjønnsroller og diskriminering.
Oftere deltid og midlertidige jobber
Høyere sysselsetting betyr ikke nødvendigvis at forskjellene i arbeidslivet er borte.
Blant sysselsatte innvandrere fra afrikanske land arbeidet 64 prosent heltid i 2025. I befolkningen uten innvandrerbakgrunn var andelen 79 prosent.
Innvandrere har også oftere midlertidige stillinger og en mindre stabil tilknytning til arbeidslivet. IMDi peker i tillegg på at innvandrere oftere rapporterer om diskriminering og jobbrelaterte helseproblemer.
Dette er problemstillinger Rezene kjenner igjen.
– Hvis noen er deltidsansatt, har vi hatt kurs om hva de kan gjøre for å få fulltid. Vi inviterer folk som kjenner lover og rettigheter til å holde seminarer, forteller hun.
Og legger til:
– Det er få eritreere som ikke kjenner til rettighetene sine i Norge.
Det er få eritreere som ikke kjenner til rettighetene sine i Norge.
– Arbeid er den viktigste arenaen
Da Utrop spør Rezene om integrering også handler om andre former for deltakelse enn arbeid, trekker hun likevel fram arbeidsplassen som særlig viktig.
– På jobb blir man kjent med andre, snakker norsk og lærer om norsk kultur. Jeg tror arbeid er det viktigste for å bli inkludert, sier hun.
Hun mener det er mindre vanlig at eritreere deltar i frivillige organisasjoner utenfor det eritreiske miljøet. Men hun trekker fram andre møteplasser.
– Mange følger barna på aktiviteter, idrett og skole. Da blir man kjent med andre foreldre, sier hun.
