Obligatorisk introduksjonsordning

0Shares

Introduksjonsprogram tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk og grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet eller ordinær utdanning.

Deltakelse i programmet er obligatorisk for målgruppen og kommunen har plikt til å tilby program. Det følger en introduksjonsstønad til deltakelse i programmet. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommunen og Aetat i arbeidet med programmet.

UDI har veilednings- og oppfølgingsansvar overfor kommunene og deres arbeid med ordningen.

– Nå har flyktninger rett og plikt til å følge et fulltids individuelt tilpasset opplæringsprogram, dvs. at flyktningers første møte med Norge ikke lenger er sosialkontoret, sier fungerende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Manuela Ramin-Osmundsen.

Dette er den første loven som regulerer integreringsarbeidet i Norge og som gir nyankomne flyktninger både rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder for arbeidslivet. Alle kommuner som bosetter flyktninger har nå plikt til å tilby et inntil toårig, individuelt tilpasset fulltidsprogram. I september omfattes om lag 3.300 flyktninger av ordningen. Programmene skreddersys for den enkelte i forhold til tidligere erfaring, behov og ønsker for fremtiden.

— Alle tjener på dette. Samfunnet får større glede av flyktningenes ressurser og flyktningene deltar raskere i norsk samfunns- og arbeidsliv, sier Ramin-Osmundsen. Hun mener ordningen er et stort skritt for norsk integreringspolitikk. Programmet har stor betydning for den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og det er god samfunnsøkonomi.


Som å være i jobb

For flyktningene er introduksjonsprogrammet som å være i jobb. Programmet tilsvarer en vanlig arbeidsuke, der ugyldig fravær gir trekk i stønad. I tillegg til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, skal tiltak som forbereder til ordinær utdanning eller arbeid være en del av programmet. Mange kommuner tilbyr språkpraksis på en arbeidsplass, et helt nytt tilbud i språkopplæringen. Gjennom programmet får flyktningene praktisere norsk, lære om arbeidslivets skrevne og uskrevne regler og være i kontakt med nordmenn. Dette skal bidra til at de lettere finner seg til rette og føler seg hjemme i Norge.

I et likestillingsperspektiv er det viktig at kvinner nå deltar i introduksjonsprogram på lik linje med menn. Introduksjonsstønaden er – i motsetning til sosialhjelp – ikke behovprøvd eller samordnet. Det innebærer økonomisk gevinst for familien at begge foreldre deltar. Deltakerne mottar en stønad, i stedet for sosialhjelp som tidligere.

– Sosialhjelp er ment som et siste sikkerhetsnett for oss alle. For flyktninger har sosialhjelp vært det første tilbudet og mange har blitt værende i klientrollen, sier UDI-direktøren.



Gjensidig tvang

Introduksjonsloven er en gjensidig tvang for både kommuner og flyktninger. Kommunene har plikt til å tilby et kvalifisert, individuelt program til hver enkelt, mens flyktningene må delta aktivt for å motta stønad. Kommunens rolle er nå endret fra hjelper til veileder og nasjonale standarder sikrer en bedre og et likere tilbud over hele landet.

– På sikt vil vi kunne følge med på hvor raskt flyktninger kommer i arbeid og utdanning etter endt program, forklarer Manuela Ramin-Osmundsen.

Den nye loven pålegger et tettere samarbeid mellom alle offentlige etater som jobber med flyktninger, deriblant Aetat. Flere kommuner har jobbet aktivt med gode program før loven er obligatorisk. Erfaringene herfra viser at flere flyktninger er kommet i jobb og skole, er bedre integrert og føler større tilknytning til kommunen enn tidligere.


(Kilde UDI)