Bør gjøre mer for å oppspore foreldrene

0Shares

Rapporten “Asylum Decisions on Child Applicants” av Kate Halvorsen er en sammenligning av hvordan asylsøknader fra enslige mindreårige asylsøkere blir behandlet i Norge, Sverige, Tyskland og Østerrike.

Undersøkelsen konkluderer med at prosedyrer og regelverk for behandling av asylsøknader fra enslige mindreårige er noenlunde like i de fire landene. Kvaliteten vurderes som varierende både innenfor og mellom de fire landene. Datamaterialet i rapporten tyder på at det i Norge er relativt god kunnskap og bevissthet om behandlingen av barn. Det er imidlertid rom for forbedringer både i intervjusituasjonen og i selve asylvurderingen, spesielt med hensyn til barnerelatert forfølgelse.

– Jeg er glad for at rapporten bekrefter at grunnlaget for asylvurderingen og de vedtak som fattes er godt. Det er også gledelig at undersøkelsen har funnet at de som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere i Norge, har gode kunnskaper, sier kommunalminister Erna Solberg. – På bakgrunnen av rapporten vil vi nå se nærmere vårt arbeid med å finne omsorgspersonene i hjemlandet.

I både Norge og Sverige gis det oppholdstillatelse på humanitært grunnlag til barn hvis foreldre eller omsorgspersoner ikke kan oppspores. I Norge er i tillegg antallet som får opphold, langt høyere enn i de andre landene.

Rapporten viser at det ikke er noen systematisk tilnærming i noen av de fire landene til oppsporing og gjenforening med familie i hjemlandet. Det gis uttrykk for at det er problematisk å gi så mange barn opphold på humanitært grunnlag ene og alene fordi en ikke klarer å oppspore foreldrene eller andre omsorgspersoner i hjemlandet. Det er ikke nødvendigvis til barnets beste, og det kan til og med forsterke fordommer om at barn har det bedre i Norge enn med foreldre eller slektninger i hjemlandet.

– Det er et ressurskrevende og vanskelig arbeid å oppspore foreldrene til enslige mindreårige asylsøkere. Men for de barn som ikke har behov for beskyttelse som flyktninger, må helhetssituasjonen vurderes, og da må man begynne med å oppspore foreldrene med tanke på en mulig gjenforening. Alle barn har utvilsomt et stort behov for foreldrene sine, og de som ikke har et beskyttelsesbehov som flyktninger, har det under normale omstendigheter bedre hos dem enn alene i et fremmed land, sier Kate Halvorsen.