Vil oppspore foreldrene

Utlendingsdirektoratet (UDI) vil neste år intensivere og systematisere arbeidet med oppsporing av foreldre og retur av enslige mindreårige til omsorgspersoner.

Dette sa direktør Trygve G. Nordby på UDIs erfaringskonferanse om enslige mindreårige asylsøkere den 29. og 30. november 2004.

– Tallet på enslige mindreårige som i dag gjenforenes med sine foreldre, er altfor lavt. Retur til hjemlandet skal være like naturlig som bosetting i Norge dersom dette viser seg å være til barnets beste, sa Nordby.

Gjennom et eget oppsporingsprosjekt som lyses ut i desember, ønsker UDI å systematisere og effektivisere oppsporingsarbeidet. Oppsporingen skal starte straks den enslige mindreårige ankommer, og skal foregå parallelt med behandlingen av asylsøknad og planlegging av bosetting.

Oppsporing skal også fortsette etter vedtak og bosetting så lenge personer er mindreårige og det er muligheter for gjenforening. Før en eventuell oppholdstillatelse forlenges skal alltid muligheten for gjenforening og retur vurderes.

På erfaringskonferansen uttrykte barneombud Reidar Hjermann at han er svært glad for at UDI nå tar systematisk tak i dette arbeidet. – For de aller fleste mindreårige er noe av det viktigste å se foreldrene sine igjen, sa Hjermann.

Hittil har de fleste enslige mindreårige fått opphold i Norge på humanitært grunnlag først og fremst fordi man ikke har kunnet oppspore foreldre. Mange har problemer i hjemlandet som skyldes forhold av økonomisk art. Bare en svært liten gruppe har hatt beskyttelsesbehov som flyktninger.

De siste to årene har 13 enslige mindreårige i Norge blitt gjenforent med omsorgspersoner i hjemlandet eller andre land. Det arbeides for tiden med ytterligere tre saker i samarbeid med International Organization for Migration (IOM). Svenske myndigheter har i samme toårs periode lyktes med oppsporing og gjenforening i nær 50 saker. I Sverige arbeider flere ansatte i Migrationsverket med oppsporing og retur på heltid.

En rapport fra Norge, Sverige, Tyskland og Østerrike konkluderer med at ingen av de fire landene driver et systematisk oppsporingsarbeid. Vanskene med å oppspore foreldre skyldes i stor grad de uoversiktlige forholdene i hjemlandene, kombinert med at oppsporing er ressurskrevende.

(Kilde: KRD)