-Kan fortsatt bli henrettet

Dødsdommene på de to iranske kvinner som sitter i Evin-fengselet i Teheran er ikke omgjort, dermed er det fortsatt fare for at de blir henrettet.

– Vi har fått høre fra sikre kilder i Iran at ingen av de dødsdømte kvinnene ble henrettet igår. Den ene kvinnen har fått utsatt henrettelsen i en måned. Men det er kun en utsettelse, dødsdommene er fortsatt på plass. Det betyr at disse kvinnene fortsatt kan bli henrettet, sier den iranske menneskerettighetsaktivist Mahmood Amiry-Moghaddam til Utrop.

Han forteller at de ikke har fått oppgitt noen årsaker til utsettelsen av henrettelsene og derfor er det mest sannsynlig at utsettelsen skyldes den oppmerksomheten saken har fått. Men når oppmerksomheten legger seg, er det fare for at de kan bli henrettet, fordi det har ikke kommet noen offisielle meldinger om at dommen har blitt forandret.

Må holde trykket oppe
– Et eksempel er et tilfelle hvor vi fikk melding om at en kvinne ved navn Rahele Zamani skulle henrettes19 desember ifjor. Saken fikk stor oppmerksomhet og hun ble ikke henrettet den dagen. Men fire andre personer ble henrettet samme dagen, på grunn av at vi ikke hadde fått vite navnet på dem. Zamani ble henrettet 2 januar, når oppmerksomheten rundt saken hennes hadde lagt seg, sier han.

Moghaddam frykter at noe lignende kan skje med denne saken. Derfor oppfordrer ham enkeltpersoner og norske myndigheter til å holde trykket oppe.

– Verdenssamfunnet må bruke alle mulige kanaler både offisielle, uoffisielle og økonomiske til å presse myndighetene i Iran til å omgjøre disse dødsdommene, sier ham.

Omgjørelser av dødsdommer er sjeldne men finner sted når presset fra verdenssamfunnet er stort, ifølge Moghaddam.

Ofre
– Vi må huske at disse kvinnene er ofre for kjønnsapartheid i Iran. Og flere av dem har ikke fått en skikkelig rettergang, noe alle har krav på. En kvinnes vitneutsagn teller halvparten av en manns i retten, på grunn av at sharia er inkorporert i den iranske loven, sier Moghaddam.

Menneskerettighetsaktivisten forteller at to av de dødsdømte kvinnene var tvangsgiftet med eldre menn som de beskyldes for å ha drept. I den ene kvinnes tilfelle støtter den rettsmedisinske rapporten hennes forklaring på at mannen hennes begikk selvmord, men det blir likevel ikke tatt i betraktning.

Han støtter ikke det disse kvinnene eventuelt skulle ha begått, men mener at dødsstraff er en barbarisk straffemetode.