Frykter økt intoleranse

Kritisk til samfunnsutviklingen: vi er stadig på jakt etter fiender og syndebukker, mener professoren Mattias Gardell.
Foto: Wikimedia Commons
– Vi går mørke tider i møte. Jeg tror vi vil se fremveksten av en ny fascisme i Europa som en følge av islamofobi, sier religionshistoriker og professor Mattias Gardell.
0Shares
Kraftsalven kom han med under et debattmøte på Sankt Petri skola i Malmø, skriver skanskan.se. Gardell beskrev en samfunnsutvikling preget av syndebukkjakt og hardere fronter i samfunnsdebatt og politikk.
– Etter den kalde krigen og kommunismens fall, var det ingen fiende igjen. Jeg tror dessverre det er i vår tenkning, at vi ønsker å ha fiender og syndebukker. Vi kan ikke danne en “vi” med mindre det er en på motsatt side, en “dem”, sier han til skanskan.se.
Tror på brakvalg for Sverigedemokraterna
Hjemme i Sverige spår han at ytre høyre og Sverigedemokraterna vil få opptil 17 prosent til neste valg. Men for Gardell er dette ikke det aller farligste.
– Verst er det når liberale partier plutselig blir illiberale og “innstiller” demokratiet på ubestemt tid med formål om redde det.

Verst for ferskingene

Samfunnsdebattant og en av grunnleggerne av den flerkulturelle avisen Gringo, Carlos Rojas, sier seg på en måte enig i Gardells utspill.

– Faktum er at det alltid er vanskeligst for den gruppen med kortest botid. På 60- og 70-tallet var det grekere og italienere som ble trakassert, og nå er det muslimenes tur, sier han til utrop.no.

Rojas kan imidlertid ikke relatere til Gardells påståtte “fascistiske utvikling”.

– Jeg tror utviklingen i Sverige og Skandinavia vil arte seg annerledes fordi man i motsetning til for eksempel Spania, Italia og mange latinamerikanske land aldri har hatt fascistiske regjeringer eller tradisjoner for denne ideologien.

Rasismefokus

Å se på institusjonell rasisme i svensk politikk er første steg for å motvirke en slik utvikling, sier han.

– Flesteparten av partiene i Sverige har minimalt fokus på inkludering, og rekruttering blant minoriteter er på et lavmål. Kanskje ville det vært bedre for partiene å ha dette som en aktiv del av sitt grunnsyn? foreslår han overfor utrop.no.