Raseforskning var riktig – og gal

Forskerne Alan Mann and Janet Monge har gått gjennom Morton-samlingen ved Penn Museum og funnet ut at målinger gjort på 1800-tallet av hodeskaller stort sett var riktige
Foto: Penn Museum
Forskere ved Universitetet i Pennsylvania etterprøvde forskning fra 1800-tallet på hjernestørrelse hos ulike menneskeraser. De gjorde flere overraskende funn.

Den berømte evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould (1941-2002) gjorde på slutten av 1970-tallet en studie der han ville vise at raseforskningen på 1800-tallet var et eksempel på at forskeres forutinntatte holdninger kan føre til manipulasjon med data. Gould gikk gjennom forskning på hodeskaller gjort av antropologen Samuel George Morton på midten av 1800-tallet og mente å kunne bevise at Morton – bevisst eller ubevisst – hadde tuklet med målingene for å vise at europeere har de største hjernene og derfor er mest intelligente.

Gud med i bildet
Nå har forskere fra Universitetet i Pennsylvania i USA (Penn) gått gjennom begge forskernes arbeid på nytt, og det de fant var overraskende. Det skriver New York Times. Målingene fra 1800-tallet var i langt større grad korrekte enn beregningene gjort av Gould. Forskerne bak den nye studien har heller ikke funnet bevis for at Morton satte likhetstegn mellom stor hjerne og høy intelligens, men at hensikten hans snarere var å finne systematiske forskjeller mellom rasene for å sjekke hypotesen om Gud hadde skapt menneskerasene hver for seg. Forskningen ble nemlig gjort før Darwin.

– Ikke raseforskjeller

Stephen Jay Gould er et respektert navn i mange kretser og den nye gjennomgangen av hans forskning har skapt kontrovers i USA. Forskerne ved Penn viser på sin side til at Gould nå kan ha bevist sin tese om at forskere blir påvirket av sine forutinntatte oppfatninger, men ironisk nok med seg selv som eksempel. De er likevel klare på at forskning gjort på raser, har hatt et feilslått, rasistisk formål.

– Vi benekter ikke at rasistiske oppfatninger var vanlige på 1800-tallet, eller at forutinntatte holdninger påvirket forskere i noen tilfeller. Dessuten har forskning vist at variasjon blant moderne mennesker er gjennomløpende, ikke avgrenset til grupper eller “rasemessig”. Den største variasjonen finnes innenfor, ikke mellom, grupper. I særdeleshet ser kraniestørrelsen hos mennesker stort sett ut til å være en funksjon av klimaet, slik at hele spekteret av gjennomsnittlige skallestørrelser kan finnes hos amerikanske indianere, i og med at disse historisk har bodd på alle breddegrader, sier forskerne ved Penn ifølge avisen USA Today.