Foto: Privat
- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Naushad og kona møttes gjennom felles kjente i Pakistan for tre år siden. Søt musikk oppstod og året etter endte det i giftermål for Naushad Qureshi (52) og Erum Naushad (31). Hun valgte å ta ektemannens fornavn som etternavn da de giftet seg.
Fikk avslag
Naushad Qureshi (52) har bodd i Norge i 35 år. Han jobber som lektor ved Høgskolen i Lillehammer og har en god og stabil inntekt. Alt lå til rette for en rask avgjørelse da ekteparet søkte om familiegjenforening i 2010. Og svaret kom raskt. Etter en drøy måneds saksbehandling besluttet UDI å nekte Erum å flytte til Norge for å bo sammen med sin ektemann. Begrunnelsen var at Naushad og Erum hadde giftet seg over nettet, via Skype. En regelendring gjør at ekteskap inngått i utlandet hvor begge parter ikke er fysisk til stede, ikke lenger anerkjennes i Norge.
Et par uker etter avslaget, 21. oktober 2010, klager ekteparet på UDIs avgjørelse. De skriver i klagen at de handlet i god tro og i tråd med praksis de hadde hørt om da de inngikk ekteskap. De beklager at de ikke var klar over endringen i ekteskapsloven og understreker at Skype utelukkende ble benyttet av praktiske hensyn og for at identifikasjon- og reisedokumenter til Erum kunne ferdigstilles.
UDI ønsker at folk skal være der de er lengst mulig. De vil ikke at folk skal komme.
Ny vielse
Få dager etter at klagen er sendt reiser Naushad til Pakistan og blir der en drøy måned. I løpet av oppholdet gifter han og Erum seg på nytt. I desember sender de et brev til UDI med den nye vielsesattesten. Vedlagt følger også en uttalelse fra en lege på Rikshospitalet som bekrefter at Naushad har hjerteproblemer. Han har blant annet hatt hjerteinfarkt og bypass-operasjon. Nå vurderer legene å sette inn en pacemaker.
Naushad mener selv det er risikabelt for ham å bo alene på grunn av helsesituasjonen. I et nytt brev til UDI i februar i år ber han om at klagen på avslaget om familiegjenforening prioriteres. Henvendelsen blir avslått. UDI opplyser til Utrop at sykdom ikke er nok for å prioritere en søknad eller klage. Sykdom er en del av bildet i et stort antall saker som er til behandling hos UDI. For at det skal gi grunnlag for prioritering må helsesituasjonen være akutt eller livstruende.
Ubehandlet klage
Månedene går uten at noe skjer. Naushad og Erum fortviler over at saken deres blir liggende mens andre søknader om familiegjenforening prioriteres og behandles. Ved årsskiftet endret UDI saksbehandlingstiden i familiegjenforeningssaker til seks måneder for søknader levert etter 1. januar 2011. Egne tall fra UDI viser at ved utgangen av november var nær 80 prosent av innkomne saker i 2011 behandlet i løpet av et halvt år.
Tidligere var antatt behandlingstid avhengig av hvilket land den som søkte om familiegjenforening kom fra. UDI delte landene inn i fire ulike kategorier med ulik saksbehandlingstid for hver kategori. Søkere fra blant annet Schengen-området, USA og Canada tilhørte den første kategorien og kunne forvente et svar i løpet av tre måneder, mens søkere fra Pakistan og mange afrikanske land tilhørte den fjerde kategorien og måtte regne med å vente i inntil ett år på en avgjørelse.
– Rasetenkning
Naushad Qureshi reagerer på inndelingen.
– Dette minner om gammeldags rasetenkning, sier han.
UDI avviser påstandene om rasetenkning.
– Kategoriseringen av saksbehandlingstid har på ingen måte sammenheng med rasetenkning. Det henger heller sammen med vår interne organisering av saksbehandlingen og det at saker fra noen land erfaringsmessig er lettere å behandle enn saker fra land, skriver leder for familieinnvandringssaker, Snorre Sæther, via en kommunikasjonsrådgiver i en epost til Utrop.
Naushad Qureshi synes svaret vitner om gruppetenkning og mistenkeliggjøring av folk fra visse land.
– Søkere bør behandles individuelt, sier lektoren, som synes det er et skritt i riktig retning at UDI har innført seks måneders ventetid for folk fra alle land.
Bruker lang tid
Endringen i saksbehandlingstid har imidlertid ikke han selv og Erum fått noe glede av. Først i slutten av oktober i år får Naushad Qureshi en telefon fra UDI der de ber om dokumentasjon på at skilsmissen fra Skype-vielsen er registrert som skilsmisse i Pakistan. Det tar altså UDI ti måneder å be om en slik dokumentasjon. Tatt i betraktning at det tar noen uker å fremskaffe et slikt dokument fra pakistanske myndigheter blir det ytteligere ventetid.
Naushad beskriver ventetiden som slitsom og mener UDI trenerer saken deres.
– Å bruke over ett år på å behandle en klage om familiegjenforening er altfor lang tid. UDI ønsker at folk skal være der de er lengst mulig. De vil ikke at folk skal komme, sier han.
Naushad og Erum snakkes ofte via Skype. Hun synes det hele er forferdelig kjedelig. De var ikke slik de så fremtiden for seg da de giftet seg.
Ufullstendig klage
UDI sier den lange saksbehandlingstiden skyldes at klagen de fikk tilsendt i oktober i fjor ikke var fullstendig.
– Dersom klagen ikke er fullstendig når avslaget påklages, må man dessverre påregne lengre saksbehandlingstid. Dette var årsaken til at klagen ikke ble håndtert kort tid etter at den kom inn, selv om vi på generelt grunnlag beklager at enkelte saker tar lang tid, skriver leder for familieinnvandringssaker, Snorre Sæther i en epost.
UDI vil ikke svare på når en endelig avgjørelse kan forventes, men sier de vil behandle klagesaken fortløpende når de får skilsmissepapirene fra Naushad Qureshi.
